Kompetansebehov og utdanningstilbud
Universitetene utdanner PhD og masterstudenter med kompetanse innenfor smartgrids. Dette er kompetanse som er svært etterspurt, og spesielt etterspurt er flerfaglig kompetanse innen elkraft og IKT.
Hvor kan man søke utdanning?
Det finnes et bredt tilbud av utdanningsmuligheter innen smartgrids i Norge, hos landets ledende universiteter og forskningsinstitusjoner.
Masteroppgaver IDE-prosjektet
I de prosjektene som Smartgridsentrets innovasjonsleder er prosjektleder for, har Elvia hatt to masterstudenter som leverte oppgaver våren 2021. Begge oppgavene gikk ut på å utvikle en digital tvilling som gjelder intelligente distribusjonsnett.
Den ene oppgaven, “Digital tvilling for storskala demonstrasjonsprosjekt vedrørende intelligente distribusjonsnett”, er skrevet av Sofie Morud Vågen, og gjenspeiler de usymmetriske forholdene som kan oppstå i svake nett. Den benytter AMS-data og usymmetriske lastflytberegninger som verktøy.
Den andre oppgaven, “Digital tvilling for storskala demonstrasjonsprosjekt vedrørende intelligente distribusjonsnett – med vekt på modellering av automatisk trinnkobler- og batteristyring i svake distribusjonsnett”, er skrevet av Sofia Jøssang Kerchaoui. Oppgaven har vekt på modellering av automatisk trinnkobler- og batteristyring i svake distribusjonsnett for å se på hvordan nettbatterier og hurtige trinnkoblere bidrar til å løse spenningsutfordringer i et lavspent distribusjonsnett med stort spenningsfall og lav kortslutningsytelse.
Glitre Nett engasjerte sommeren 2022 en student som gjorde analyser i Glitre (tidligere Agder) sitt nettområde. Arbeidet har blant annet vurdert omfanget av kretser som vil kunne ha nytte av autotrinning. En case som ble studert er en lang radial med mange store hytter, og mye innmating fra elvekraft. Hyttene opplever da ofte overspenning på sommerstid og underspenning på vinterstid. Analysen avdekket at problemet med spenningssvingninger hovedsakelig kom fra overliggende nett. Det er derfor identifisert en stor mulig gevinst med gode autotrinningsløsninger i slike radialer med innsparing av investeringer i mellomspenningsnivå.
NTNU
Ved Institutt for elkraftteknikk (IEL) på NTNU utdannes kandidater på alle nivåer (bachelor, master, PhD) innen smart elektrisk energi. I det 5-årige sivilingeniør-studiet Energi og Miljø velger om lag 80 studenter hvert år å spesialisere seg i studieretningen Elektrisk energiteknikk og smarte nett. Instituttet har i gjennomsnitt utdannet 8 PhD-kandidater hvert år de siste 10 årene, men har hatt en sterkt stigende trend i opptak de seneste årene som vil gjenspeiles i et økt antall uteksaminerte kandidater om 2-3 år. Instituttet har for tiden om lag 75 aktive PhD-studenter og 10 postdoktorer. Alle jobber på prosjekter som har med elektrisk energiteknikk og/eller integrerte energisystemer samt teknisk-økonomiske analyser å gjøre, og mange er direkte smartgrid-prosjekter. I tillegg til det 5-årige sivilingeniør-programmet har instituttet to 2-årige masterprogrammer: Energi og Miljø og Electric Power Engineering. Også disse kandidatene utfører masterprosjekter innenfor blant annet smartgrid, slik at det totale antall masteroppgaver på instituttet er om lag 100 per år. NTNU utdanner hvert år om lag 60 3-årige elektroingeniører, som spesialiserer seg på Elkraft og bærekraftig energi. Mange av disse kandidatene jobber tett med energiforsyningen i smartgridrelaterte oppgaver i sine bachelorprosjekter. Høsten 2021 startet Instituttet opp et nytt Bachelor-studium kalt «Elektrifisering og digitalisering». Det ble tatt opp 30 studenter til det første kullet. Disse studentene vil få en sterkt etterspurt kombinasjonskompetanse med både elektrisk energiteknologi og sterk digital kompetanse. Det foreligger planer om å utvide dette Bachelorprogrammet med et påfølgende toårig masterprogram.
Institutt for elkraftteknikk er ett av sju institutter på Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Selv om Institutt for elkraftteknikk har hovedtyngden av smartgrid-aktivitet både innen utdanning og forskning, så foregår det også tung smartgrid-relatert aktivitet på de øvrige instituttene. NTNU har tunge fagmiljøer innen kunstig intelligens (f.eks. Norwegian Open AI Lab) og informasjonssikkerhet (f.eks. CCIS – Senter for cyber- og informasjonssikkerhet), områder som begge er svært viktige for smartgrids. Videre har Institutt for elektroniske systemer fagmiljøer som arbeider med sensorsystemer og IoT.
UiO
Ved Universitetet i Oslo (UiO) foregår utdanning på master- og PhD-nivå relatert til smartgrids, primært ved Institutt for informatikk (IFI) og Institutt for Teknologisystemer (ITS). IFI har et kurstilbud i energi-informatikk som tas av ca 40 master- og PhD-studenter hvert år. Mange av disse kommer fra andre læresteder. Det tilbys ca 10 masterprosjekter i energi-informatikk per år; noen i samarbeid med industri. Nye kurs, inklusive ett med tema «Kunstig intelligens for smarte energi- og transportsystemer», er under planlegging. ITS tilbyr et masterprogram i fornybare energisystemer med et årlig opptak på 20 studenter. Kurstilbudet inkluderer tema som fornybare energiteknologier, energimarked og reguleringer, SmartGrid og IoT. UiO:Energi, som koordinerer energiforskning, og -utdanning ved UiO, har et studietilbud for master- og PhD studenter med tema “Bærekraftige energisystemer”. Antall PhD studenter med prosjekt relatert til smartgrids ved de to instituttene, er for tiden i størrelsesorden 15. Det er etablert samarbeid om PhD-utdanningen på dette området med de samfunnsvitenskapelige og juridske fakulteter gjennom tverrfaglige prosjekter – også kalt «konvergensmiljøer» – med mål om å utvikle ny kunnskap i skjæringspunktet mellom disse områdene. Det overordnede spørsmål er hvordan de sosiale og juridiske implikasjonene av den pågående digitalisering og desentralisering av kraftsystemet i Norge kan inspirere til ny tilnærming til tekniske løsninger.
NMBU
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) tilbyr utdanning relatert til smartgrids ved Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) og Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA). Ved REALTEK er dette integrert i studiet miljøfysikk og fornybar energi, der man kan fordype seg iblant annet energifysikk. De siste årene har de utviklet et fordypningsemne innen digitale elektriske kraftsystemer. Kurset gir en innføring i tradisjonelle kraftsystemer og framtidens smartgridløsninger, samt et innblikk i hvordan IKT og datavitenskap kan brukes for å planlegge, overvåke, drifte og vedlikeholde morgendagens elektriske kraftsystem. Ca 30 studenter tar kurset hvert år, og mange av disse velger å fordype seg innen digitale energisystemer i masteroppgavene sine. MINA tilbyr et tverrfaglig studium med fokus på systemanalyse. Relatert til smartgrids er fleksibilitet eller fleksibel bruk av teknologier i produksjon og bruk av energi og lagringsteknologier inkludert i flere emner og sentralt i forskning og i master- og PhD-studier. Masteroppgavene på begge fakultetene gjøres i samarbeid med forskere i relevante forskningsprosjekter eller i samarbeid med eksterne bedrifter.
UiS
Universitetet i Stavanger (UiS) tilbyr utdanning i Elkraft og elektrifisering ved Institutt for data- og elektroteknologi (IDE) fra høsten 2024. Studieretningen er del av Bachelorstudiet i elektroteknologi hvor studenter velger i løpet av første semester en av to alternativer: Automatisering og elektronikk eller Elkraft og elektrifisering. Spesialiseringen i elkraft er utviklet i nært samarbeid med industriaktører i bransjen.
Utdanningen i elkraft vil bestå av forelesninger og laboratorieøvelser i helt nye «state-of-the-art»-laboratorier. Noen av emnene som tilbys er Elektriske anlegg og installasjoner, Elektriske maskiner og elproduksjon, og Smarte nett med distribuert produksjon og ladeinfrastruktur. I tillegg vil studentene ha mulighet til å gjøre bacheloroppgaver med veiledning av andre fra instituttet, for eksempel tilknyttet Stavanger AI Lab (SAIL).