Smartgrid-dagen 2023 – Smartgrid-sommerjobber for smarte studenter

Muligheter for sommerjobber var noe av det som presentert for studentene som deltok på Smartgriddagen både på NTNU og NMBU

Smartgrid-dagen har blitt en tradisjon ved NTNU, mens det i år var første gangen fagseminaret var på NMBU i Ås.

Over 100 NTNU-studenter hadde møtt opp for å lære mer om hva smartgrids er, hvordan det er viktig for ulike bransjer og områder og se eksempler fra ekte prosjekt. Droner, smarte sensorer, mikronett, kunstig intelligens, digital tvilling og smart infrastruktur både for lading og strømnett var tema studentene fikk innblikk i fra ulike aktører i bransjen. 

Senterdirektør Jun Elin Wiik deltar på Smartgrid-dagen på NMBU i 2023.

– Smartgridsteknologien er helt avgjørende for å løse utfordringene knyttet til både nytt og økt forbruk og mer fornybar kraftproduksjon inn i strømnettet. Det er derfor viktig at studentene kan se eksempler på hva de kan fordype seg i videre i studiene og ikke minst hva de kan jobbe med når de kommer ut i arbeidslivet, sier Jun Elin Wiik, direktør i Smartgridsenteret.

Smartgridsenteret arrangerer Smartgrid-dagen for studenter i samarbeid med Statnett.

Sommerjobb-frieri

Flere bedrifter har aktuelle sommerjobber for studenter innen smartgrids, blant annet Enova og Statnett. Simen Bekkevoll og Martin Ramsdal, begge traineer i Statnett, presenterte KUBE-prosjektet for studentene. Dette er Statnetts tverrfaglige sommerprosjekt der seks studenter får jobbe med en av Statnetts fremtidige utfordringer.  

I år foregår KUBE-prosjektet hos Statnetts datterselskap Elhub. De jobber blant annet med å beregne og distribuere underlag for avregning av strømforbruk og -produksjon ved hjelp av måleverdier, sluttbrukerinformasjon og målepunktdata i kraftsystemet.

Fra venstre: Simen Bekkevoll, Audun Meinich og Martin Ramsdal.

– Vi ser at dataene vi samler inn har et større potensial enn det vi bruker dem til i dag. Kubistene, altså sommerjobbstudentene, vil få i oppdrag å analysere og visualisere kraftsystemdata i leting etter forbruksmønstre og sammenhenger. Detaljene for prosjektet er fortsatt åpent, og kubistene skal selv få være med å forme prosjektet, forteller Audun Meinich som er fagansvarlig for KUBE-prosjektet i Elhub.

De seks kubistene vil bli tatt godt vare på, både faglig og sosialt, av Elhub og Statnett. Traineene i Statnett har et ekstra ansvar for å følge opp studentene i sommerjobb.   

– Vi ser at studentene synes dette er en gøyal sommerjobb. Dette er en sommerjobb med mening og som gir verdi. Vi er opptatt av at sluttproduktet ikke bare blir en rapport som legges i en skuff, men at resultatene skal leve videre når sommerprosjektet er ferdig, sier Bekkevoll.  

Han og Ramsdal er dermed to av dem som skal sørge for at studentene som blir ansatt blir en del av arbeidsmiljøet hos dem. I fjor hadde KUBE-prosjektet nesten 500 søkere, og nåløyet er trangt.  

– Denne sommerjobben er utfordrende. Kubistene får støtte, men de må virkelig styre skipet selv og løse oppgaven på sin måte. Man må derfor like utfordringer og kunne ta dem på strak arm. En annen viktig egenskap er å kunne jobbe godt i team med personer med andre fagbakgrunner, sier Ramsdal.   

For å få inn ulike perspektiver i oppgaven, ser de etter studenter fra fagområder som eksempelvis elkraftteknikk, industriell økonomi, IT, samfunnsøkonomi og interaksjonsdesign.   

– Sommerjobb i KUBE-prosjektet gir studentene en fot innenfor bransjen og Statnett. Vi bruker også sommerjobbprosjektet som en rekrutteringsarena til trainee-ordningen vi to er en del av, sier Bekkevoll og Ramsdal.  

Smartgrids-deltidsjobb

En annen vei inn i bransjen og for å lære mer om smartgrids som student, er å ha det som en deltidsjobb, slik andreårsstudentene Tarjei Åkre Reite og Thomas Schandy Kamtsikoudis gjør. De har begge en 20-prosentstilling som senterassistenter i Smartgridsenteret ved siden av studiene i henholdsvis elektrifisering og digitalisering (også kalt ELDIG) og kybernetikk. 

Fra venstre: Tarjei Åkre Reite og Thomas Schandy Kamtsikoudis

– Jeg startet i høst, men har lært masse om smartgrids allerede. Med denne jobben får man et innblikk i en helt ny verden, sier Kamtsikoudis.  

Den siste tida har han blant annet jobbet med å kartlegge fleksibilitetsprosjekter og med senterets nyhetsbrev, mens Tarjei har jobbet en del med nettsider og å arrangere Smartgrid-dagene både i Ås og Trondheim.  

– Smartgrid-dagen er nyttig for studentene. Det er sosialt samtidig som man får læring og inspirasjon, sier Reite.  

Han valgte å studere det ferske bachelorprogrammet elektrifisering og digitalisering etter ett år på energi og miljø.  

– Dette er et studieprogram som går direkte i kjernen på hva smartgrids handler om. Vi er en liten klasse på bare 16 studenter, så vi har et tett og godt studiemiljø. Studieveilederen vår ordner med kake til oss hver uke, og det gir god stemning, sier Reite.  

Et masterprogram som fortsettelse på denne bacheloren er under planlegging. For de som går kybernetikk, som Kamtsikoudis, er det muligheter fra fjerde studieår å velge spesialisering inn mot elkraft og smartgrids.  

– Smartgrids er så sentralt for Norge framover for å få til de nødvendige endringene for å nå klimamålene, at samfunnet trenger flere dyktige folk innenfor dette feltet, sier Kamtsikoudis.