Smartgrid-dagen for første gang på NMBU

70 studenter fra ulike studieprogram og årskull deltok på den aller første Smartgrid-dagen arrangert ved NMBU i Ås. Dagen arrangeres av Smartgridsenteret og Statnett. 

Tekst og foto: Hanne Strypet, SINTEF Energi

Mennesker i en forelesningssal på Smartgrid-dagen ved NMBU

Smartgrid-dagen er et fagseminar for studenter innen studieprogram som på ulike måter kan være relevante innenfor smartgrids. Målet med fagseminaret er å vise fram et bredt spekter av temaer innenfor smartgrids for å vekke nysgjerrigheten hos studentene.

– Smartgridsteknologien er helt avgjørende for å løse utfordringene knyttet til både nytt og økt forbruk og mer fornybar kraftproduksjon inn i strømnettet. Vi trenger en tverrfaglig tilnærming til fremtidens løsninger, og samfunnet har et stort behov for studentenes kunnskap, sier Jun Elin Wiik, direktør i Smartgridsenteret.

Kompetanse til å redde verden

De tre studentene Mia Nordengen Dysthe, Ingrid Iselin Male Østern og Ludvik O. Hugøy meldte seg på Smartgrid-dagen for å stille nysgjerrigheten og lære mer om hva framtida vil bringe. Alle tre er andreårstudenter på energi- og miljøfysikk ved NMBU.

– Bortsett fra en kort introduksjon til smartgrids i første studieår, har vi ikke lært så mye om dette temaet så langt. De første årene på studiet består i stor grad av generelle fag. Derfor er det nyttig med slike dager der vi kan få faglig input på hva som kan være relevant for oss i framtidas arbeidsliv, sier Mia.

NMBU-studentene Mia Nordengen Dysthe, Ingrid Iselin Male Østern og Ludvik O. Hugøy

– Jeg har fått med meg at smartgrids er viktig for framtida og for å klare å gjennomføre det grønne skiftet. Vi må fikse strømnettet vårt og gjøre det mer effektivt, sier Ludvik.

– Smartgrids er relevant for det vi studerer, og kanskje ender vi opp med å skrive master om temaet, sier Ingrid Iselin.

Gjennom utdanningen i miljøfysikk får de generell kompetanse innen matematikk og fysikk, og har muligheten til å fordype seg videre i mastergraden innen eksempelvis miljøfysikk og fornybar energi eller datavitenskap.

På bildet, fra venstre: Mia Nordengen Dysthe, Ingrid Iselin Male Østern og Ludvik O. Hugøy 

Hvor de ender opp i arbeidslivet er for tidlig å si, og de synes uansett det er greit å holde flere muligheter åpne. Men en ting er sikkert: de ønsker å bidra med sin kompetanse for en grønnere framtid.  

– Litt flåsete sagt, så vil jeg bidra til å redde verden! Jeg ønsker å jobbe med løsninger for det grønne skifte, sier Ludvik.

– Jeg er opptatt av klima, og synes fagene vi har hatt i dette har vært interessante. Det hadde vært spennende å jobbe med klimaforskning, sier Ingrid Iselin.

Innblikk i ekte problemstillinger

Førsteamanuensis Heidi S. Nygård håper studentene gjennom Smartgrid-dagen får inspirasjon både til hva de kan jobbe med etter studiene og tema for masteroppgavene sine.

– Her ved NMBU har vi absolutt studenter som er aktuelle for jobber innen smartgrids, blant annet hos mange av medlemmene i Smartgridsenteret, sier Nygård.

Heidi S. Nygård

NMBU har vært medlem i Smartgridsenteret i flere år, men Nygård ønsket at universitetet tok en mer aktiv rolle. Derfor tok hun initiativ til å få Smartgrid-dagen til Ås.

– En slik inspirasjonsdag er viktig. Her får studentene se ekte prosjekter utenfor akademia og ikke bare høre på forelesere som snakker om teori, sier hun.

NMBU har vært medlem i Smartgridsenteret i flere år, men Nygård ønsket at universitetet tok en mer aktiv rolle. Derfor tok hun initiativ til å få Smartgrid-dagen til Ås.

– En slik inspirasjonsdag er viktig. Her får studentene se ekte prosjekter utenfor akademia og ikke bare høre på forelesere som snakker om teori, sier hun.

Selv forsker hun blant annet på fremtidens kraftsystem og hvordan innfasing av elbiler påvirker kraftnettet, noe hun også holdt et innlegg om. Både i dette og andre prosjekter trengs tverrfaglighet for å løse utfordringene, og hun er derfor glad for å se at studenter fra mange ulike studieprogram deltok.

Unge hoder som utfordrer

– Fremtiden er mye mer interessant nå enn for 20 år siden, mener Lars Erik Olsen i ASKO.

Han fortalte studentene om en konkret case fra deres virksomhet, der de ser på hvordan fleksibilitet i strømnettet og tilknytning med vilkår kan utnyttes slik at de får mulighet til å lade alle sine nye el-lastebiler.

– Vi trenger unge, skarpe hoder som tenker nytt og utfordrer den etablerte måten å tenke på. Da finner vi nye løsninger og får utviklet nye typer markedsplasser, sier Olsen.

Andre tema studentene fikk høre om var ulike typer fleksibilitetsmarkeder, hvordan maskinlæring kan brukes for å drifte og forvalte nettet, hvordan smarte sensorer i linjene kan samle inn nyttig informasjon, droner og Statnetts KUBE-prosjekt.

Marianne Blikø

Marianne Blikø i Kongsberg Digital fortalte om hvordan de jobber med digital tvilling som verktøy i nettet og hvor langt digitaliseringen i kraftbransjen har kommet. Fortsatt er det mye som gjenstår før blant annet systemene snakker godt nok sammen og de nødvendige standardene er på plass, og dermed mye å ta tak i for dagens studenter når de kommer ut i arbeidsmarkedet.

– Strømnettet og energibransjen er en spennende og en god karrierevei. Her er det store muligheter for de som vil, så jeg håper meg møter mange av dere i bransjen i årene som kommer, avsluttet Marianne Blikø i Kongsberg Digital sitt foredrag.