Stort engasjement på Smartgrid-dagen – NTNU 2025

Etter foredraget tok vi en prat med Anders for å høre hans tanker om hvilken kompetanse som vil være viktig fremover, mulighetene for personlig utvikling, hvordan man kan håndtere geopolitiske usikkerheter, og hva fremtidens arbeidstakere kan bidra med.

-Du nevnte Energi21 og hvilken kompetanse man vil trenge i tiden fremover. Hvilken kompetanse tror du vil være viktig i Statnett frem mot 2050? «Vi trenger personer med klassiske realfag som fysikk, matematikk og ingeniørfag, spesielt elkraft. Behovet for grunnkompetansen er stort, da denne kunnskapen danner mye av grunnlaget for å utvikle fremtidige løsninger. Vi ser også et økende behov for kompetanse innen digitalisering og IT, spesielt innenfor områder som cybersikkerhet og dataanalyse. Dette er essensielt for å kunne håndtere de komplekse utfordringene vi står overfor i energisektoren.»

-Hvordan opplever du mulighetene for personlig utvikling i Statnett? «Jeg opplever at i Statnett er vi svært bevisste på å utvikle og løfte arbeidsstokken vi har. Man får muligheten til å fordype seg i spesifikke fagområder og utvikle en dypere forståelse for komplekse systemer.»

-I innlegget ditt nevnte du også at det har vært omkring 150 mistenkte hybridoperasjoner i Europa siden 2022. Hvilke smarte løsninger mener du vil være nødvendige for å håndtere den geopolitiske usikkerheten i Europa, og hvordan kan studentene som fremtidige arbeidstakere bidra?

«For å håndtere geopolitiske spenninger trenger vi avanserte overvåkings- og kontrollsystemer som kan gi oss en god oversikt over hendelser i nettet. Dette kan oppnås ved hjelp av sensorer og annen teknologi som gir sanntidsdata. Studentene som kommer inn i arbeidslivet med kompetanse innenfor disse områdene vil være uvurderlige. Vi trenger også bidrag til å bygge og utvikle robuste systemer og komponenter som kan tåle påkjenninger, videre blir det viktig å raskt kunne reetablere kapasitet ved eventuelle hendelser.»

Ingrid mener at elektrifiseringen av transportsektoren, inkludert elektriske fly, vil ha stor innvirkning på energisektoren fremover. «Jeg tror elektrifiseringen av transportsektoren, spesielt elektriske fly, kommer til å spille en stor rolle i hvordan energisektoren utvikler seg,». Hun fremhever også viktigheten av smarte nett, desentralisering av energisystemer og nye måter å utnytte strømnettet på for å oppnå mer effektiv og bærekraftig energibruk.

Med sin tverrfaglige utdanning innen informasjonsteknologi og elkraft, håper Ingrid at hun kan bidra til innovative løsninger i energisektoren. «Denne kombinasjonen gir mulighet til å utvikle smartere og mer effektive energisystemer, både ved å utnytte fornybare kilder bedre og ved å optimalisere strømnettet gjennom kommuniserende teknologi.»

Ingrid ser for seg et fremtidig strømnett som er bærekraftig, smart og fleksibelt. «Jeg ser for meg et strømnett som er desentralisert, slik at forbrukere og kraftprodusenter kan samarbeide om energiproduksjonen, og i større grad utnytte kunstig intelligens.»

På Smartgrid-dagen fant Ingrid spesielt foredraget til Lars Strømsnes fra Statnett om solstormers påvirkning på kraftnettet svært interessant.

«Alt var veldig spennende, men spesielt foredraget til Lars Strømsnes fra Statnett om hvordan solstormer påvirker kraftnettet vårt, var utrolig interessant. Man skulle ikke tro at nordlys, som vanligvis bare betraktes som et vakkert fenomen, faktisk kan føre til at en trafo slår ut,» forteller Ingrid.

I foredraget «Solstorm og geomagnetiske strømmer» ga Lars Strømsnes fra Statnett en innføring i hva solstorm er, og hvordan dette kan påvirke komponentene i kraftsystemet. Hvilke farer medfører det, hvilke komponenter er sårbare og hva de gjør i Statnett for å sikre seg mot uheldige konsekvenser.

Solstormer kan sende en jetstrøm av elektrisk ladde partikler mot jorda i svært høy hastighet. Denne elektrojetten, med en strømstyrke på flere millioner ampere, befinner seg omtrent 100 km over bakken. Slike hendelser kan ha store konsekvenser, inkludert å slå ut en trafo. Historisk har vi sett store systemkollapser som Carrington-hendelsen i 1859 og «The Halloween Storm» i 2003.

For å unngå slike systemkollapser har Statnett flere tiltak. De bruker PSS/E-simuleringer, kontinuerlige målinger og operative tiltak. I tillegg har de gode rutiner for varsling i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Eirik og Henrik ser tydelig hvordan deres kompetanse kan bidra til å løse utfordringene i energisektoren i tiden fremover. Eirik forklarer: «Med bakgrunn fra studiet kan jeg bidra med digitaliseringen av energisektoren.» Henrik utdyper at med hans kompetanse kan han bidra med å: «kombinere nye teknologier med et distribusjonsnett som trenger oppgradering.»

Når det kommer til fremtidens strømnett, ser Eirik for seg. «Et mye mer automatisert og digitalisert strømnett,». Henrik håper på et dynamisk og enkelt regulerbart nett. «Forhåpentligvis blir det dynamisk og enkelt regulerbart,» sier han.

På Smartgrid-dagen fant både Eirik og Henrik foredraget «Automatisert balansering av det nordiske kraftsystemet», fra Boye Høverstad i Statnett mest spennende. «Jeg synes det mest spennende var å høre om NBM,» sier Eirik, og Henrik er enig: «Maskinlæringsmodellen til Nordic Balance Model og potensialet for elektrifisering i havnene var interessant.»

I foredraget belyste Svetlana utfordringene knyttet til dekarborisering av maritim transport. Hun nevnte manglende totaloversikt over havner og fartøy, dårlig utnyttelse av eksisterende nettkapasitet og manglende standardisering av skip. Hun utforsket også hvordan innovative teknologier og kompetanse kan forvandle havner til smarte energiknutepunkter.

Teknologien har utviklet seg betydelig siden den elektriske trolleybussen, eller den «elektriske hestekjærra» som Pål kalte den, til trådløs eller induktiv lading som snart kan bli en realitet her i Trøndelag.

«Det er ganske utrolig at man kan sende så mye strøm gjennom så mye greier, trådløst» – Pål Preede Revheim.