BKK – Demo Bergen

CCB eier selv mange av nettstasjonene på basen og videreselger strøm til mange leietagere, men de driftes av BKK Nett AS. BKK Nett AS har i samarbeid med Smart Grid Norway (SGN) brutt total-lasten i del-laster for å avdekke hvor mye av lasttoppene til CCB som kan betraktes som fleksibel.

Formålet med fleksibilitetsundersøkelsen er å kartlegge kundefleksibilitet som alternativ til tradisjonell forsterkning av nettet.

De lastene som normalt er mest fleksible (ikke er merkbar for brukerne) er den energien som er lagret termisk. Men på et stort industrielt anlegg som CCB foregår det også tester av pumper og motorer som kan gi store effekttopper, og det kan medføre kostnader ved å flytte disse utenfor morgen- og ettermiddagstoppene.

Den første batterifergen i Norge var en mindre kabeldrevet ferje, men Norled var det første ferjerederiet som satte inn en større nullutslippsferje (120 biler og 320 passasjerer) på E39-strekket Lavik-Oppedal.

Nettet er svakt på begge sider av fjorden, og det ville bli veldig kostbart for BKK Nett å forsterke nettet dersom en ikke hadde vurdert batterier hos kunden. BKK Nett kunne imøtekomme lastbehovet uten forsterkning av nettet gitt at det ble installert batteripakker hos kunden.

Norled valgte å investere i en batteripakke på begge sider av fjorden. Disse var store nok til å fylle batteriene om bord til en tur, og med overføringskapasitet nok til at batteriferjen kunne fylles i løpet av et landligge. Ferjen lades en gang i timen på hver side av fjorden.

For BKK Nett har dette representert ny lasttype i nettet. BKK Nett har derfor sammen med SINTEF Energi målt hvordan likerettere virker inn på spenningsforhold og overharmonisk støy i nettet. Resultatene viser at bruken av batteriene virker som tiltenkt, og at leveringskvalitet er ivaretatt for nettkundene i området. Det var noe overharmonisk støy ved vedlikeholdslading, men innenfor FOL.

Det har vist seg at optimal batteristørrelse er sårbar mot fluktuasjoner mht. energibehov og ladetid. Ved uvær bruker Ampera-ferjen 20% mer strøm enn under normalforhold, og ladetiden kan også bli kortere pga. lengre overfartstid. Erfaringene tilsier at batteripakkene på land må ha både energi- og overføringsmarginer i forhold til normalsituasjoner for å sikre regularitet til batteriferjen. Det er derfor behov for å ta ut mer effekt fra nettet under lading av ferjen samtidig som en tar effekt fra batteriet på land for å sikre full regularitet til Ampera-ferjen.

BKK Nett har områder i nettet som egner seg for automatisk selvretting (FLISR/Self Healing) pga. ett eller flere av disse:
1. Lange utrykkingstider / Manglende fjernstyring
2. Farlig utrykning (ras, trevelt) – HMS
3. Omdømme overfor kundene
4. Høye KILE-kostnader

Lokale FLISR-løsninger benytter teknologi utviklet for automasjon av sekundærstasjoner og overordnet nett (GOOSE) også i distribusjonsnettet. Uten FLISR løsninger går det normalt betydelig tid før en har fått koblet ut seksjoner med feil og gjeninnkoblet seksjoner som virker.

Eksingedalen er et område i Hordaland der BKK har problemstillingene 1-3 fra listen over. Her har BKK Nett valgt å teste ut en lokal FLISR løsning fra Siemens. Denne løsningen virker lokalt, slik at den ikke trenger funksjonalitet i DMS-en for å planlegge inn- og ut-koblinger i nettet. Alle RTU-er knyttet sammen i et regionalt nett og forhåndsprogrammert slik at de dekker alle scenarioer som kan inntreffe på seksjoner i nettet.

For Eksingedalen er ikke FLISR-løsningen spesielt lønnsom KILE-messig, men hensynet til pkt. 1-3 har ført til at en tradisjonell fjernstyringsløsning har blitt oppgradert til en fullverdig FLISR-løsning. Erfaringene fra Eksingedalen er tenkt brukt i andre områder der kost/nytte av pkt. 1-4 tilsier at FLISR-løsninger bør rulles ut.