Veivalg for et robust kraftsystem i et uforutsigbart energilandskap
«Leveringssikkerheten i det norske strømnettet er svært høy, hele 99,985 prosent», strømmen er i praksis alltid tilgjengelig sa Kristin Lind, direktør for strømnett og beredskap i Fornybar Norge, da hun åpnet Smartgridkonferansen i Lillestrøm som ble avholdt den 17.- 18. september.
Lind minnet oss dermed om at Norge er i verdenstoppen på driftssikkerhet, men pekte samtidig på et paradoks: kraftbransjen har svakt omdømme, svakere enn både dagligvarehandel og olje- og gassnæringen.
Dermed var scenen satt for Smartgridkonferansen 2025, der 250 deltakere fra hele bransjen samlet seg rundt temaet «Veivalg for et robust kraftsystem i et uforutsigbart energilandskap». På agendaen stod sikkerhet og fleksibilitet, samarbeid, nye teknologier og innovasjoner, og digitalisering som både redning og risiko.
Forsyningssikkerhet versus elektrifisering – et krevende balansepunkt
Tidlig ut på scenen var Gerd Kjølle, sjefsforsker i SINTEF Energi og leder for forskningssenteret SecurEl. Hun minnet oss om at elektrifiseringen allerede er i full gang: bare forespørslene fra datasentre, hydrogen og ammoniakkproduksjon samt annen industri tilsvarer rundt 25 000 MW ifølge tall fra Tensio og Statnett.
Men der elektrifisering driver klimamålene fremover, utfordrer den på samme tid forsyningssikkerheten, og forsyningssikkerheten setter igjen grenser for elektrifiseringen. Det er et krevende balansepunkt.
«Vi må venne oss til en større grad av uforutsigbarhet og usikkerhet», sa Kjølle, og pekte på behovet for å forstå hvordan endringene i kraftsystemet slår ut, analysere risiko og sårbarhet og utvikle motstandsdyktighet mot trusler og påkjenninger.
Hun understreket at utviklingen i forsyningssikkerheten formes av de valgene vi tar i dag. Det handler om å balansere kostnadseffektivitet, klima og miljø, og om å møte usikkerhet med beredskap og ny kunnskap.
Kjølle minnet også om at kraftsystemet er et komplekst samspill mellom mange aktører, og at desinformasjon kan gjøre bildet enda mer uoversiktlig. «Det er lett å bli lurt, men lurt å være kritisk», sa Kjølle, og la til at håndteringen av forsyningssikkerhet blir avgjørende for å lykkes med elektrifiseringen Norge står overfor.
Sårbarhet og sikkerhet, beredskap og trusler
Digitaliseringen har blitt en nøkkel i skjæringspunktet mellom elektrifisering og forsyningssikkerhet. Når kraftsystemet blir mer komplekst, øker behovet for digitale verktøy som kan gi oversikt og kontroll. Samtidig er det avgjørende at sikkerheten er på plass slik at løsningen ikke skaper nye sårbarheter.
Jan Helge Luth i NVE åpnet sitt innlegg om økt digital sikkerhet med en personlig analogi. Han fortalte om sønnen som snart skal ut i trafikken, og beskrev sin bekymring for hvordan han vil takle uforutsette situasjoner. «Godt nok» holder ikke, understreket Luth, det handler ikke bare om å kunne bestå teorien og førerprøven, men om å være forberedt på alt som kan skje når man ferdes på veien.
Luth beskrev regelverket som fundamentet i et hus, men minnet om at vegger og tak også må være på plass. Hele verdikjeden må sikres. Derfor oppfordret han bransjen til å øve på ulike scenarioer, dele erfaringer og samarbeide på tvers, også utenfor kraftsektoren.
En viktig del av dette er å rapportere hendelser til KraftCERT. På den måten kan fellesskapet lære av enkelthendelser, styrke beredskapen og gjøre hele sektoren bedre rustet for fremtidens utfordringer.
Digitalisere først, og tenke på sikkerhet etterpå?
Amalie Lønning, Cyber Portfolio Manager i Siemens Norge, delte sine erfaringer med cybersikkerhet i kraftsystemet. Innlegget hennes hadde tittelen «Hvordan skaper vi cyber-resiliente stasjoner – i dag og i fremtiden?».
Hun pekte på hvordan digitaliseringen skyter fart i takt med behovet for mer kapasitet og målene om netto null utslipp. Smarte løsninger gjør nettet mer effektivt, men skaper også nye sårbarheter.
– Ofte digitaliserer vi først og tenker sikkerhet etterpå, sa Lønning.
I sitt innlegg pekte Amalie på fire vanlige myter om cybersikkerhet i kraftsektoren, der hun viste hvordan systemer kan være koblet til omverdenen selv uten internett, hvordan brannmurer ikke alltid beskytter like godt som man tror, at avanserte OT-systemer faktisk kan angripes, og at små anlegg også kan være attraktive mål.
Lønning pekte på at veien videre handler om å kartlegge risikoer, sikre både maskinvare og programvare med enkle tiltak, og være i stand til å oppdage, håndtere og gjenopprette raskt etter et angrep.
Øv og vær «sunt paranoid»
Paneldiskusjonen om trusselbildet markerte avslutningen på konferansen. Debattleder Ina von Lukas fra Fornybar Norge trakk frem årets nasjonale kriseøvelse i november og inviterte bransjen til å delta.
Rune Bratland fra Eviny oppfordret til å være «sunt paranoid» og dele erfaringer for å forstå truslene bedre. NVE viste til sine 20 øvingsscenarioer som verktøy for beredskap, mens Siemens minnet om at Norge fortsatt ligger flere år bak i cybersikkerhet og må ta igjen forspranget.
Diskusjonen viste at trusselbildet er i endring, men også at bransjen tar grep. Med mer deling, flere øvelser og sterkere satsing på cybersikkerhet kan energisektoren stå bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer.
Til vi sees igjen
Smartgridkonferansen 2025 viste en bransje som både vil elektrifisere raskt og samtidig styrke forsyningssikkerheten. Diskusjonene om digitalisering, beredskap og nye teknologier understreket at fremtidens kraftsystem må være grønt, sikkert og motstandsdyktig.
«Energisystemet står ovenfor store utfordringer som vi som bransje må håndtere sammen. Smartgridkonferansen tilbyr både verktøy, kart og kompass for at bransjen skal kunne navigere trygt i det uforutsigbare energilandskapet. Jeg føler at vi er godt i gang etter å ha hørt på alle de kompetente fagfolkene som har delt av sin kunnskap i årets konferanse», sa Jun Elin Wik, senterdirektør i Smartgridsenteret, etter at konferansen var avsluttet.
Vi håper Smartgridkonferansen ga inspirasjon og gode diskusjoner om fremtidens strømnett, og ser frem til å ønske deltakerne velkommen tilbake neste år.
