Smartgridsenterets høringssvar til Energi21s nye strategi
Smartgridsenteret har levert høringssvar på Energi21 sin fjerde nasjonale strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Lenke til strategien Høringssvaret er gjengitt under, noe forkortet. Høringssvar fra The Norwegian Smartgrid Centre på «Ny Energi21 strategi 2018» Foreliggende høringsversjon danner en solid basis for prioritering av innsatsområder, forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av […]
Smartgridsenteret har levert høringssvar på Energi21 sin fjerde nasjonale strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Lenke til strategien
Høringssvaret er gjengitt under, noe forkortet.
Høringssvar fra The Norwegian Smartgrid Centre på «Ny Energi21 strategi 2018»
Foreliggende høringsversjon danner en solid basis for prioritering av innsatsområder, forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi i Norge. Dokumentet er omfattende, grundig og godt bearbeidet og vi – The Norwegian Smartgrid Centre – støtter den tydelige satsingen på «Digitaliserte og integrerte energisystemer». Denne strategien her helt i tråd med senterets arbeid for å akselerere smartgrid utviklingen i Norge som igjen er motivert ut fra bl.a. følgende aspekter:
- redusere investeringsbehovet for konvensjonelle tiltak i kraftnettet
- øke forsyningssikkerheten
- bidra til klimavennlig omlegging av energisystemet
- fremme næringsvirksomhet basert på smartgridteknologi og -tjenester
Vi støtter spesielt at systemperspektivet og en at helhetlig tilnærming er fundamentalt i utviklingen av energisystemet. Dette innebærer på den ene side store muligheter, men er også mer krevende på grunn av øket systemkompleksitet når mange aktører, teknologier og system skal samhandle for å bidra til en kostnadseffektiv, robust og bærekraftig utvikling av energisystemet.
Utviklingen av fremtidens energisystem vil i betydelig grad være påvirket av økonomiske faktorer. Derfor ville det vært interessant om dokumentet hadde omtalt økonomiske trender/prognoser: Forventede scenarier for kraftpriser, prisbaner/læringskurver for ulike energiteknologier m.m. Dette vil kunne vært et ytterligere underlag for å identifisere satsingsområder og forskningsbehov.
Noen konkrete innspill/synspunkter:
- Utvalgte forskningstemaer for området Digitaliserte og integrerte energisystemer slik de er sammenfattet i tabellen på side 4, fremstår som omfattende slik at det er vanskelig å se at det er gjort en prioritering. Listen over strategiske forskningstemaer i kap. 4.1. (side 32), er mer spesifikk. Vi foreslår å harmonisere sammenfatningen på side 4 bedre med listen på side 32 (mange vil sannsynligvis bare lese sammendraget).
- Satsingsområdet «Digitaliserte og integrerte energisystemer» kunne kanskje også i selve overskriften markere at det er snakk om fornybare/bærekraftige energisystemer: «Digitaliserte, integrerte og fornybare energisystemer» eller «Digitaliserte, integrerte og klimavennlige energisystemer».
- I sammendraget på side 4 kan dere vurdere å trekke frem elektrisitet som «den klart viktigste klimavennlige energibæreren i Norge». Dette er omtalt i selve hovedrapporten på side 26, men det er som tidligere nevnt en fare for at mange kun leser sammendraget.