Smartgridkonferansen 2026 stilte spørsmålet ingen lenger kan la ligge… er vi forberedt?
To dager med foredrag i Trondheim viste hvor raskt debatten i norsk kraftbransje har beveget seg, fra spørsmålet om nettet må utnyttes bedre, til hvordan det faktisk skal gjøres.
Senterdirektør ved Smartgridsenteret, Jun Elin Wiik, satte ord på nettopp den overgangen da hun åpnet årets Smartgridkonferanse.
«Vi har teknologien, men spørsmålet er om vi er forberedt, med klima og geopolitisk uro som bakteppe kan vi ikke lenger regne med at utfordringene går over av seg selv. Nå snakker vi om hvordan det skal gjøres», sa Wiik. Ordene satte tonen for to dager med foredrag om innovasjon og markedsutvikling, der over 200 deltakere fulgte programmet.
Administrerende direktør i Elvia, Anne Sagstuen Nysæther, svarte umiddelbart på det i sitt eget innlegg. Hun tok utgangspunkt i trilemmaet nettselskapene står i, de skal øke nettkapasiteten for å møte en eksplosiv etterspørsel etter strøm, de skal styrke beredskapen i en mer urolig geopolitisk verden, og de skal gjøre begge deler uten å øke nettleien mer enn nødvendig, for ikke å miste tilliten fra kunder, samfunn og politikere.
Nysæther la fram tall som viser hvor stort gapet faktisk er. I Elvias eget område er det i dag forespurt om 13 500 MW ny nettkapasitet, mot en toppbelastning i dagens nett på 7 200 MW. Blant løsningene hun trakk fram var standardisering, datautveksling, nye tilknytningsmetoder og raskere konsesjonsprosesser.
En paneldebatt ledet av Nicolai Kirkeng Vennerød fra Elbits tok utgangspunkt i et utfordrende spørsmål: Kan vi egentlig ta et felles ansvar for kraftsystemet?
Panelsamtalen diskuterte om bransjen har de riktige rammebetingelsene, den nødvendige teknologien og ikke minst viljen til å samarbeide på tvers av tradisjonelle ansvarsgrenser.
«Vi har et felles ansvar for kraftsystemet. Det har vi hatt i svært lang tid. Samtidig har vi langt flere virkemidler til rådighet i dag. Vi har også tilgang til teknologi på en annen måte, og vi har en annen form for tilgang til kundene våre. Dette må vi se positivt på», sa Nysæther.
Bendik Nybakk Torsæter fra SINTEF Energi fulgte opp med et konkret eksempel fra MegaCharge-prosjektet, som ser på tilknytningsprosessen for ladeinfrastruktur. Han beskrev en dreining fra ren kapasitetsvurdering til det han kalte handlingsromsvurdering, der nettselskapene selv må ta et større ansvar.
Sesjonen om sikkerhet og beredskap ble innledet av Morten Groven fra NVE. Han understreket at energiforsyningen i stadig større grad må sees som en del av nasjonal sikkerhet og totalforsvar, og at bransjen må forberede seg på mer enn det den har vært vant til.
Groven pekte på at kraftproduksjonen i dag er relativt robust, mens overføringsanleggene er den mest sårbare delen av systemet, og advarte om at Norge kan bli trukket inn i en konflikt dersom Baltikum angripes.
«Det krever at nettselskapene kvalifiserer og kommuniserer risiko til kunden på en standardisert måte», sa Torsæter.
Foredraget spilte opp og satte rammen for resten av sesjonen, der ulike prosjekter som SecurEL og B-READY forsker på hvordan batterisystemer og lokale energisystemer kan bidra til å gjøre kraftforsyningen mer robust i møte med både naturhendelser, tekniske feil og et skjerpet sikkerhetspolitisk trusselbilde.
Magnus Askeland fra SINTEF Energi rettet blikket mot markedssiden, og stilte spørsmål ved noen av forutsetningene bransjen tar for gitt når lokale fleksibilitetsmarkeder skal skaleres opp. Han spurte hvem som egentlig bestemmer referansen et marked måles mot, og om det i praksis finnes reell konkurranse lokalt.
Lignende spørsmål kom opp andre steder også, blant annet om kapasitetskøen, der flere pekte på at mye av presset skyldes topplast snarere enn jevnt forbruk, og at å kutte toppene ville frigjøre kapasitet til flere kunder. På spørsmål om nettkundene, både produsenter og forbrukere, er klare til å bidra med balansering, var svaret ja, men med et forbehold om at det viktigste for sluttkunden er at det må være enkelt, siden fleksibilitet ikke er noe de fleste driver med til daglig.
Bransjen må derfor gjøre det både enkelt og lønnsomt å gjøre de investeringene som trengs. Mange aktører ønsker å delta, og fleksibiliteten som hentes fram må komme fram til dem som faktisk har behov for den, enten det er nettselskapet i visse timer eller Statnett i andre.
Askelands spørsmål satte scenen for panelet som fulgte, ledet av Karen B. Lindberg fra Cofactor.
Der ble mangelen på gode forretningsmodeller og manglende samarbeidsvilje i bransjen trukket fram som to av de tydeligste hindrene for videre utvikling. «Jeg håper det ikke tar 15 år å få dette til», sa Lindberg, en kommentar som fanget en utålmodighet flere i salen delte.
Innovasjonsprisen til Elvia og Nomadic Drones stod dermed som et konkret svar på det Wiik etterlyste i åpningen, en løsning bygget på bedre utnyttelse av det nettet som allerede finnes. Resten av programmet viste samtidig hvor mye arbeid som gjenstår før markedene og samarbeidsformene rundt slike løsninger er like modne som teknologien selv.
Smartgridkonferansen
Smartgridkonferansen samler fagmiljøer, myndigheter, teknologiaktører og nettselskaper for å vise hvordan disse utfordringene kan løses i fellesskap – gjennom ny teknologi, smartere prosesser og et mer robust og koordinert kraftsystem. Her får du innsikt i hva som må til for å gå fra gode intensjoner til konkret gjennomføring.
Konferansen er et samarbeid mellom Smartgridsenteret og Fornybar Norge.