Universitetet i Sørøst-Norge – Nytt medlem av Smartgridsenteret

For et par år siden ble USN Handelshøyskolen spurt av universitetet ASE i Romania om de ville delta i et europeisk ERA-NET-prosjekt sammen med blant andre DTU i Danmark og KTH i Sverige. Det treårige prosjektet tar sikte på å optimalisere energibruk innenfor et avgrenset nett.

Mens de andre partnerne utvikler tekniske løsninger, ser USN på hvordan forretningsmodeller i strømmarkedet har utviklet seg og kommer til å utvikle seg. En del av det norske bidraget også er å bruke blokkjeder i oppgjørsløsninger mellom produsenter, konsumenter og aggregatorer.

Berntzen sier de snakket med en god del aktører i den norske energibransjen i forbindelse med prosjektet.

– Og da dukket Smartgridsenteret opp. Med kontaktflaten som Smartgridsenteret har, så vi at medlemskap var midt i blinken for oss. Vi trenger å snakke med energibransjen, sier han.

USN fikk mye skryt fra prosjektpartnerne for bruken av blokkjeder. Blokkjeder har egenskaper som passer godt til en løsning som skal være distribuert, ettersporbar og transparent.

– Men blokkjeder har nok vært «hypa» opp. I realiteten er ikke blokkjeder den mest optimale løsningen for å lage en oppgjørsløsning, sier Berntzen.

Ulempen er at transaksjonskostnadene ved å legge noe i blokkjeden overstiger verdien på transaksjonen. Det går an å lage en privat blokkjede, men da må aggregatorene bygge og drive infrastrukturen selv.

– Det kan godt være at en aggregator vil velge å bruke blokkjeder for å ha bedre kommunikasjon med kundene. Fordelen er at du da har et transparent system der kunden kan gå inn og se om de fikk belønningen som lå i avtalen, sier han.

Forskning på nye forretningsmodeller er godt nytt for nettselskapene som ser etter hvordan de skal fylle rollen som aggregator, i konkurranse med nye aktører.

– Det som skiller oss fra andre prøveprosjekter er nok algoritmene som aggregatoren bruker. DTU jobber med algoritmene. Vi bidrar med optimaliseringen av oppgjørsløsningen, sier Berntzen.

I en forretningsmodell som USN ser på, kan en aggregator avtale med sine strømkunder om å få overta kontrollen over enkelte av kundens store strømbrukere; på visse betingelser. Aggregatoren kan for eksempel få styre varmtvannsberederen så sant temperaturen på vannet aldri går under 65 grader. Eller den kan få styre ladingen av elbilen så lenge bilen alltid er ferdig ladet klokken sju om morgenen. Kunden får også en liten belønning i kroner.

I prosjektet «Multi-layer aggregator solutions to facilitate optimum demand response and grid flexibility», forkortet SMART-MLA, har forskerne laget en demonstrator og kjører simuleringer av bruk av blokkjeder i oppgjørsløsninger. Resultatene fra ERA-NET-prosjektet blir klart om et år.

– Fordi vi ønsker mer kontakt med norske miljøer innenfor energifeltet.  Vi startet med smarte byer, og har etterhvert blitt mer opptatt av smart energibruk. En av tingene vi gjør nå er å se på nye forretningsmodeller. Tibber er et eksempel på en ny aktør som tar flere roller på en gang. Lede (tidligere Skagerak Nett) tester ut aggregatormodeller hos noen av sine kunder.

– Først og fremst kontaktnett, og muligheten til å snakke med andre om å få til prosjekter sammen, pluss oppdateringer om hva andre gjør.

– Vi er en forskningsinstitusjon og ønsker å bidra med vår kompetanse og kunnskaper. Vi ser på Smartgridsenteret som et spennende knutepunkt i det vi driver med og ser frem til å delta i det videre arbeidet, sier Berntzen.