Heimdall Power – Nytt medlem av Smartgridsenteret

I dag vet nettselskapene lite om tilstanden i luftspennene i sitt nett. De kjører derfor konservativt for å unngå strømbrudd.

– Med en gang du vet temperaturen i et luftspenn, vil du vite veldig mye om tilstanden i kabelen. Det betyr at du i den daglig driften vet nøyaktig hvilken kapasitet du kan kjøre gjennom kabelen. I snitt regner vi med  få 25 prosent mer kapasitet på nettet når vi kjenner kabelens temperatur og inklinasjon (hvor mye kabelen siger ned), sier Johansen.

Johansen er opptatt av at det overbrukte og misbrukte uttrykket digitalisering skal få et konkret innhold.

– For nettselskapene gir det veldig konkrete gevinster å sette sensorer i strømnettet, i motsetning til mange andre digitaliseringsprosjekter som er veldig abstrakte, sier han

Selskapet har ti pilotprosjekter gående i Norge, Sverige og Frankrike. Og en kommersiell installasjon i Tromsø.

Med mulighet for å kjøre mer strøm gjennom eksisterende kabler, kan nettselskapene spare investeringer. Johansen anslår at nettselskapene kan spare eller utsette betydelige investeringskostnader dersom de vet hva tilstanden er i luftspennene.

– Vi ser allerede i pilotforsøkene at potensialet for besparelser er veldig stort, sier han.

Inne i kula – eller Neuron som Heimdall kaller den – sitter i dag tre sensorer som måler temperaturen på kabelen, vinkelen på kabelen og strømstyrken gjennom den. Inne i kula er det også en kommunikasjonsenhet som sender data til en skybasert tjeneste, og en energienhet som henter energi via magnetfeltet rundt strømkabelen. Sensorene kan holde i årevis uavhengig av batteri. Flere sensorer er under utvikling.

Kula er i to deler som plasseres på hver side av kabelen og skrues sammen. Monteringen kan skje uten å måtte bryte spenningen, såkalt Arbeid Under Spenning (AUS).

Heimdall Power har utviklet programvare som henter dataene fra nettskyen, bearbeider dem og viser temperatur, sig og strøm i luftspennet oppå et topografisk kart. Dermed har nettselskapet god oversikt over tilstanden i strømnettet alle steder der det er plassert en sensorkule.

Det å måle direkte på strømkablene i luftspenn er ingen ny idé, men ny teknologi og nye behov har gjort robuste sensorer høyaktuelle. Nettet er utsatt for mye større påkjenninger som følge av vindkraft og solkraft, mer ekstremvær og elektrifisering av samfunnet.

– Jeg tror at denne typen teknologi vil bli implementert i veldig mange luftspenn fordi det er relativt billig og gir så store gevinster. Vi har laget en sensor som er billig, enkel å installere og god til å kommunisere. Det betyr at du kan ha veldig mange sensorer i linjenettet til en overkommelig pris, sier Johansen.

Etter en kapitalinnsprøyting i høst fra BKK, Lyse og Hafslund E-CO, er Heimdall Power klart for neste steg som er kommersialisering sommeren 2020. Fra før har Investinor og Sarsia Seed skutt inn kapital. Den sjette store eieren er oppfinneren Kjell Knoop.

– Hvorfor ble dere medlem av Smartgridsenteret?

– Jeg synes det er veldig bra at vi har et smartgridsenter. Det senteret har gjort og gjør er veldig nyttig ved å koble sammen norske selskaper og norske ideer, utveksle kunnskap og ikke minst koble sammen folk. Senteret har allerede hjulpet oss med flere tips om hvem jeg bør kontakte, sier Johansen.

Han mener Norge kan blir et fyrtårn i verden på digitalisering i strømnettet siden Norge har et godt mobilnett og en kultur for digitalisering.