Nøkkelinnsikter fra B‑READYs sesjon på EEM 2026
Under EEM-konferansen i Trondheim 22. juni arrangerte B‑READY en spesialsesjon om batteriers rolle i kraftsystemet med særlig vekt på beredskap. Sesjonen samlet perspektiver fra forskning, systemoperatør og industri, og ga et aktuelt bilde av hvor utviklingen står og hva som gjenstår før batterier kan tas i bruk i større skala.
Sesjonen ble åpnet av Kasper Emil Thorvaldsen (SINTEF Energi), som ga en overordnet introduksjon til B‑READY og satte rammen for diskusjonen. Han fremhevet prosjektets ambisjon om å gjøre batterier til en integrert del av kraftsystemet – både som fleksibilitetsressurs i normal drift og som en strategisk ressurs i beredskapssituasjoner.
Tidlig i sesjonen viste prosjekteier Ole Jakob Sørdalen (Pixii) viste hvordan batterisystemer allerede kan styrke lokal motstandskraft gjennom samspill med blant annet solkraft, effekttopper og reservekraft. Han satte også søkelys på sårbarheter i kraftsystemet og behovet for å vurdere nye markedsmekanismer for beredskap.
Maren Istad, SINTEF Energi, satte arbeidet inn i en helhetlig ramme og løftet frem utfordringen med å kombinere lønnsom drift i hverdagen med beredskapsevne når det virkelig gjelder.
Deretter ga Jonatan Klemets, SINTEF Energi, innsikt i den faglige bakgrunnen for bruk av batterier, med særlig vekt på value stacking som en nøkkel til både lønnsomhet og systemnytte.
Fra systemoperatørperspektiv ga Kari Dalen, Statnett, et bilde av hvordan batterier vurderes i det norske kraftsystemet, inkludert behovet for økt fleksibilitet og utfordringer knyttet til integrasjon og synlighet i nettet.
Tre hovedinnsikter fra sesjonen
1. Verdien av batterier ligger i kombinasjonen av tjenester
Batterier blir først for alvor attraktive når de kan levere flere tjenester samtidig.
2. Batterier blir viktige – men løser ikke alt
De må spille sammen med andre fleksible ressurser, særlig vannkraft.
3. Beredskap reiser nye spørsmål om ansvar og betaling
Marked og rammeverk er fortsatt i utvikling.
Fra teknologi til realisering
Avslutningsvis ble det åpnet for diskusjon – og det var særlig her flere av de mest interessante avveiningene og utfordringene kom tydelig frem.
Et sentralt tema var teknologiske avveiinger i batterisystemer, spesielt knyttet til hvordan ulike typer omformere påvirker stabilitet og feilhåndtering i nettet. Det ble diskutert om det finnes innebygde kompromisser mellom ulike driftsmoduser – for eksempel mellom hurtig respons og robusthet – og hva dette betyr for hvordan batterier kan brukes i praksis.
Videre ble ansvar og finansiering av beredskap løftet som et uløst spørsmål. Hvem skal betale for kapasitet som kun brukes i krisesituasjoner? Både systemoperatørens rolle og nettselskapenes ansvar ble diskutert, og det ble tydelig at dagens markedsdesign i begrenset grad fanger opp denne typen verdier.
Et tredje viktig tema var tilknytning og integrasjon av nye aktører. Diskusjonen berørte hvordan aktører som datasentre og større fleksible laster kan kobles raskere til nettet, blant annet gjennom mer tilpassede avtaler og bedre utnyttelse av lokal fleksibilitet – herunder batterier.
Til slutt ble det pekt på samspill mellom teknologier, og hvordan batterier kan kombineres med andre løsninger for å levere raske og pålitelige systemtjenester. Elektriske kjøretøy og distribuert lagring ble trukket frem som potensielle bidrag i en mer fleksibel og desentralisert energifremtid.
Veien videre
Sesjonen bekreftet at batterier har et stort potensial som fleksibel ressurs i kraftsystemet – særlig i møte med økende kompleksitet og nye beredskapsbehov. Samtidig viste diskusjonen at veien videre ikke bare handler om teknologi, men om å utvikle helhetlige løsninger der marked, regulering og systemdrift spiller sammen.
B‑READY bidrar til nettopp dette – og til å gjøre kunnskapen tilgjengelig for både bransjen og myndighetene gjennom hele prosjektløpet.
B-READY – et prosjekt finansiert gjennom Grønn Plattform
Prosjektet har fått tilslag om opp til 76 MNOK i støtte gjennom Grønn plattform, som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet og administreres av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva.