IDE-prosjektets avslutningskonferanse

Alt for få teknologier som testes, blir tatt i bruk. Dette er et problem vi må løse for å følge med på elektrifiseringen av samfunnet. IDE-prosjektet har prøvd å løse dette problemet, og den 21. august 2024 samlet Smartgridsenteret et bredt spekter av aktører til avslutningskonferanse for IDE-prosjektet, for å presentere prosjekt resultatene.

IDE-prosjektet (Intelligent Distribusjon av Elektrisitet) har vært et demonstrasjonsprosjekt delvis finansiert av ENOVA. Prosjektet har pågått siden 2019 der syv nettselskaper, forskningsinstitusjoner og leverandører samarbeidet for å utvikle og teste nye teknologier og digitale løsninger som kan forbedre energiforsyningen i Norge. På konferansen ble det lagt vekt på hvordan samarbeid mellom ulike aktører har vært avgjørende for prosjektets suksess.

Fire storskala demonstrasjoner

Gjennom prosjektet har forskere, næringslivet og teknologileverandører samarbeidet om å demonstrere nye teknologier og digitale løsninger i stor skala, verifisere hvordan de fungerer, og estimere nytteverdi ved full skalering til distribusjonsnettet i hele Norge. Gjennom avslutningsseminaret presenterte de ulike arbeidspakke lederne sine funn.


Automatisk spenningsregulering for fordelingstransformatorer

Kjell Anders Tutvedt, Elvia

Elvia har testet mulighetene for å kompensere spenningsvariasjoner hos kundene ved å automatisk endre spenning ut fra nettstasjonen.
I piloten har de brukt spenningsdata fra AMS-målere hos kundene for å ta bedre beslutninger om trinning. Dette gir mer nøyaktig informasjon om spenningen i nettet, spesielt med solstrøm. Målet var å utnytte AMS-målerne bedre og øke påliteligheten i trinningsbeslutninger, spesielt ved komplekse spenningsforhold.

Nett-batterier, fjernstyrte effektbrytere og styringssystem i områder med svakt nett

Jon Arnesen, Tensio

Tensio har demonstrert bruk av batterier i strømnettet som et alternativ til tradisjonell nettutbygging.
Prosjektet så her på utfordringer knyttet til økende variasjon i last og produksjon i lange radialer med svake nett, og om batterier kan være et hjelpemiddel for å løse slike utfordringer.
Høsten 2020 ble det installert mindre batteripakker to ulike steder i strømnettet på Skatval utenfor Stjørdal, disse skal drive spenningsstøtte, fasebalansere og redusere effekttopper i lavspentnettet.
I januar 2023 tok Tensio det ett steg videre med å installere et større batteri (1 MW/1 MWh) i Lierne som blant annet skal yte støtte mot en svak høyspentradial. Denne installasjon leier Tensio av Eidsiva, som ønsker å kommersialisere utleie av større batteripakker.

Nett-batterier og bilaterale avtaler for forbrukerfleksibilitet

Thomas Veflingstad, Elvia

Elvias pilotering av smarte varmtvannsberedere på Biri og Sjusjøen har vist at varmtvannsberedere kan avlaste nettet og redusere strømkostnaden uten å redusere komfort. Kundene i piloten har spart over 3 000 kr/år og det nasjonale potensialet for besparelse er på over 1 milliard kr/år.
Gjennom denne demonstrasjonen har de testet nettbatterier og forbrukerfleksibilitet som tiltak for å håndtere lokale utfordringer i svakt nett og især underspenning.
Pilotering av nettbatterier har gitt gode resultater, men batteriene viser seg å få utfordringer ved langvarige underspenninger. For å håndtere dette ble piloten i 2022 utvidet med spenningsboostere i kombinasjon med batteriene med samordnet regulering.

Avansert løsning for selv-helende nett

Line Bergfjord, BKK

BKK har demonstrert en løsning for selvhelende nett. Denne løsningen vil automatisk gjøre de nødvendige omkoblingene i nettet ved feil. Gevinstene vil blant annet være kortere utetid for kundene og dermed lavere avbruddskostnader (KILE) for nettselskapet. Siemens har levert utstyr og stått for programmering av logikken i programvaren.

Piloten ble satt i gang sommeren 2021. Foreløpig har piloten kun hatt én forbigående feil i området. Men løsningen ser ut til å fungere som den skal.
For å få mer erfaring og et større grunnlag for å kunne beregne nytteverdi av løsningen ønsker BKK å få til en pilot nr.2 innenfor IDE-prosjektet.

Se hvordan selvhelende nett virker

Prosjektmetodikk, analyser og dokumentasjon

Magnar Bjørk, Epos Consulting

Epos Consulting har ledet den tekniske arbeidsgruppen som har jobbet med prosjektmetodikk, analyser og dokumentasjon. Gjennom prosjektet er det blitt lagd felles maler og standarder for prosjektbeskrivelser, analyser og rapporter. Arbeidspakken har også hatt ansvar for å koordinerte og gjennomføre aktiviteter for analyser, dokumentasjon og rapportering på tvers av demonstratorene. Disse aktivitetene har gjort det enklere for selskapene å adoptere og implementere løsninger som har blitt pilotert av andre selskaper.

Samarbeid, åpenhet og deling er viktige suksessfaktorer

Mona Tunestveit Skår, styringskomiteleder i IDE, BKK

Mona Skår Tunestveit, styringskomiteleder i IDE prosjektet kom med tre råd basert på prosjekts erfaringer:

For IDE-prosjektet tenker jeg at «nøkkelordene», samarbeid, åpenhet og deling står seg, og er viktige suksessfaktorer.

  1. 1.Tett samarbeid med leverandører, FoU enheter og linjen er viktig for effektiv å kunne gjøre de nødvendige endringer og justeringer som bidrar til å utvikle «rett» teknologi og løsninger.
  2. 2.Å jobbe for å standardisere løsninger, slik at andre selskaper også «enkelt» kan ta i bruk de utviklede løsningene. Godt fokus på resultatspredning for å gjøre løsningene kjent i bransjen – også med tanke på videreutvikling, både fra andre aktører og leverandører.
  3. 3.Samarbeid i et konsortium ved utvikling av ny teknologi gir god erfaringsutveksling, deling av kunnskap og konstruktiv tilbakemelding på tvers av selskaper. Dette gir effektive prosesser og gode løsninger som selskapene gjerne ellers hadde brukt lengre tid på om man kun jobbet i «eget selskap». I IDE-prosjektet har arbeidsgruppene klart å opprettholde kontinuitet og fremdrift selv om det er et prosjekt har gått over lang tid, og det har vært noe utbytting av prosjektdeltakere underveis. Jeg tenker at dette er grunnet et godt samarbeidsklima i arbeidsgruppene, god struktur i prosjektet og godt engasjement og deling av kunnskap og erfaring fra alle deltakere.

At vi også i fremtiden har et kraftsystem med god forsyningssikkerhet og riktig leveringskvalitet, avhenger av at vi tar kloke valg både for teknologi og strategi nå.

Viktigheten av prosjektdeltakelse for teknologileverandører

Ole Jakob Sørdalen Innovasjonsdirektør i Pixii

Ole Jakob Sørdalen, Innovasjonsdirektør i Pixii delte sine erfaringer som teknologi leverandør i samarbeidsprosjekter.

“Deltakelse i prosjekter som IDE-prosjektet gir oss muligheten til å forstå behovene bedre, og å videreutvikle og teste teknologi som møter disse behovene. For oss i Pixii er det helt essensielt å delta i slike prosjekter da det gir oss verdifull innsikt og nettverk, samt tidlige referanser for et globalt marked.”

Men det er ikke slutt enda…

Svein Erik Thorsen, prosjektleder IDE, innovasjonsleder i Smartgridsenteret

Under lunsjen kom det en gladnyhet på sms til prosjektleder i IDE, Svein Erik Thorsen, om at prosjektet blir forlenget frem til 15. februar 2025

«Først og fremst vil jeg på vegne av prosjektet takke Enova for tilliten. Jeg tolker svaret som et signal på at det vi gjør er riktig. Søknaden om forlengelse av prosjektet kom etter ønske fra partnerne om å fortsette arbeidet i konsortiet fremfor å jobbe hver for seg. Det ser jeg på som utrolig positivt og en bekreftelse på at bredt samarbeid gir de beste resultatene.»

Stein Olav Kjerland, Prosjektingeniør i Glitre Nett delte erfaringer med studentoppgaver i innovasjonsarbeid
Kjell Sand, Kjell Sand, professor emeritus ved NTNU, presenterte «Resultater fra masteroppgaver tilknyttet IDE-prosjektet»
Olav Landstad, Equinor, holdt foredraget «Putting data to work with AI in Equinor”