Hvordan vil det smarte kraftsystemet se ut i 2035?
Smartgridkonferansen 2023 ga en smakebit på hvordan kraftsystemet vårt vil se ut om noen år gjennom framtidsscenarioer og ulike løsninger som skal ta oss i en smartere retning.
– Mye av det vi har snakket om de siste årene begynner nå å realiseres, men vi må gjøre mer og tempoet må opp, sa Jun Elin Wiik, direktør for Smartgridsenteret da hun oppsummerte to dager med smartgrid som tema.
Fleksibilitet var ett av temaene som gikk igjen under presentasjonene disse to dagene, og Wiik påpekte at vi må begynne å ta i bruk fleksibilitetsressursene som allerede finnes. Pelle Gangeskaar i Ringerikeskraft trakk fram industri og datasentre som en fleksibilitetsressurs, mens Kjetil Storset i Volue Technology snakket om solproduksjon som en fleksibel ressurs og at Norge har et internasjonalt fortrinn fordi vi har gode forutsetninger for å kunne styre fleksible ressurser.
Fleksible batterier
Utvikling i batteri-teknologi var tema da Kine Ryberg Strupstad og Ingrid Nytun Christie i Peak Shaper og Eidsiva Vekst så inn i spåkula for 2035.
– Vi vil trenge masse fleksibilitet på grunn av all den nye og variable produksjonen. Da må vi ha batterier, sa Ryberg Strupstad.
Hun fortalte at det skjer mye innen batteriteknologi og at batteriene i årene fremover vil bli bedre, billigere, grønnere og mer lokale. I tillegg forventer hun at vi i 2035 vil ha strengere regler for resirkulering av batterier.
– I tillegg til å håndtere mer uregulerbar energiproduksjon inn i strømnettet, kommer nettselskaper trolig til å bruke batterier for å utsette investeringer i strømnettet, bedre spenningskvaliteten og unngå nettap, noe som vil frigjøre kapasitet til nye kunder, sa Christie.
Peak Shaper vant Smartgridsenteret innovasjonspris under konferansen for sin innovative løsning med mobile batterier som en støtte for strømnettet.
Mer fleksibilitet og balanse
Fram mot 2035 må hele bransjen, også vannkraftprodusenter, tenke annerledes.
– I dag tenker vi vannoptimalisering, men fremover må vi bevege oss mot å optimalisere for markedet som er etablert for sikre balanse. I framtida vil det bli mer komplisert å skape balansen i kraftsystemet, og balanseringen kommer til å skje nærmere forbrukeren. Vi må også se på hvilken plikt vi som produsenter har for å levere fleksibiliteten som samfunnet trenger, sa Ole Schjødt-Osmo i Hafslund Eco.
Han mener at den raskeste måten for å ta i bruk mest mulig fleksibilitet er å benytte seg av gode markedsløsninger.
– For å løse kapasitetsproblemene i strømnettet må nettselskapene samarbeide med andre parter og legge til rette slik at disse markedene kan fungere for å lokke fram mer fleksibilitet, sa Schjødt-Osmo.
Kanskje kan vannkraftprodusentene, som allerede er vant til å delta i ulike markeder, ville delta i slike markeder for å bidra i lokal balanse, spør han og kollega Steinar Kvaale.
– Vi må bygge opp økosystemene rundt markedene. Rollene i fremtidens kraftsystem er ikke fordelt enda, sa Schjødt-Osmo.
Datadeling og sikkerhet
I tillegg til gode markedsløsninger, må også flere digitale løsninger på plass for å kunne utnytte strømnettet mye bedre enn vi gjør i dag.
– Digitalisering av hele næringen er grunnleggende for å kunne klare å bruke nettet mer effektivt. Bransjen skal være en katalysator for elektrifiseringen og at vi skal få til det grønne skiftet. Da må vi ha en god delingskultur og dele kunnskapen vi har på en god måte, sa Kristin H. Lind, direktør for strømnett og beredskap i Fornybar Norge, i sin åpningstale.
Tilgang på data og en standardisert måte å dele på og det å da datadrevne beslutninger var tema som ble tatt opp under konferansen. Jon-Martin Storm i NVE påpekte hvor viktig det er å også øke sikkerhetsbevisstheten i digitaliseringsarbeidet.
– Verden er enda mer komplisert og vanskelig enn vi ønsker at den skal være. Det vi lager av systemer for fremtiden må ha en sikkerhet som også fungerer når det stormer. Vi skal drive med ansvarlig digitalisering – ikke bare digitalisering, påpekte han i sitt foredrag.
Nye arbeidsmåter og akselerert innovasjon
I tillegg til ny teknologi og digitalisering, er Nenad Keseric i Statnett opptatt av innovasjon:
– Innovasjon er noe som skjer i det daglige, der nye, kreative ideer kan få plass. På den måten kan vi finne nye løsninger raskere ved å tørre å teste ut nye teknologier eller måter å jobbe på.
Keseric mener at det grønne skifte er en teknologirevolusjon og at hele bransjen nå må tenke helt nytt. Måten vi har jobbet på til nå fungerer ikke lengre.
– Hvordan kan vi skape et nytt energisystem fra bunn? Hvordan tenker vi at et slik system ideelt sett bør være? Hele bransjen bør ha felles målbilde og samarbeide tettere i fremtiden, sier han.
Marianne Blikø i Kongsberg Digital er helt enig i at det må jobbes på en ny måte for å få til et smart kraftnett i 2035:
– Vi må ikke bruke ny teknologi på gammelmåten, men evne å ta i bruk nye verktøy til å endre måten vi arbeider på. Vi har ikke jobbet feil frem til nå, men det nye smarte kraftsystemet krever nye arbeidsmåter. Og digitale tvillinger kan muliggjøre slike nye arbeidsprosesser.