Hva skjer i Demo Norge?

Over hele Europa, USA og i store deler av Asia pågår et intenst kappløp for å utvikle såkalte smartgrids, altså smarte kraftnett. Det skal gi oss et sikrere kraftnett, men også åpne muligheter slik at folk kan ta valg som både sparer energi og skaper energi gjennom lokal produksjon. Dette er en teknisk revolusjon som blir minst like omfattende som da mobiltelefonen kom og danket ut fasttelefonene, og forbrukerne kommer til å merke det minst like godt. IKEA har allerede solgt over 500.000 solcelleanlegg til husholdninger rundt i verden. – Fornybarsamfunnet tar form, og til det trenger vi et smartere kraftnett, sier Grete H. Coldevin, leder av The Norwegian Smartgrid Centre (Smartgridsenteret).

En del teknologi for et smartere kraftnett finnes allerede internasjonalt, men det er ikke bare å kopiere hva de har gjort. Teknologien må tilpasses norske forhold, og ikke minst hva norske forbrukere egentlig vil ha. Utviklingen skjer dessuten så fort at det som er på markedet i dag, allerede kan være foreldet. I tillegg ligger utfordringene i at ulike komponenter må kombineres og fungere i et større system, hvor man må gjøre dyre tilpasninger for å få ting til å fungere i praksis. Derfor har smartgridsenteret argumentert for viktigheten av at Norge har såkalte «levende laboratorier», eller demonstrasjonsprosjekter, hvor teknologi og nye arbeidsrutiner testes ut i praksis. Smart Energi Hvaler er et av dem, de øvrige finner du hos NTE i Steinkjer, Lyse i Stavanger, Agder Energi i Arendal, Troms Fylkeskommune i Dyrøy og Statnett Pilot Nord-Norge i Alta. Grunnen til at vi trenger flere demoprosjekter er for å sikre et så bredt utvalg som mulig av brukere og tekniske forhold.

Tilpasses norske kunder

– Disse demonstrasjonsprosjektene er helt essensielle for at vi skal kunne utvikle og tilpasse den riktige teknologien etter energiselskapenes behov og kundenes ønsker, sier faglig ansvarlig Kjell Sand i Smartgridsenteret, som jobber for å ha en god koordinering av demonstrasjonsprosjektene. Prosjektleder Therese Troset Engan hos Demo Steinkjer er enig, og presiserer: – Hvis ikke kundene og forbrukerne er med på denne utviklingen, risikerer vi å utvikle teknologi som ingen etterspør. Det er til syvende og sist nettkundene som betaler for denne utviklingen. Hensikten er at det skal være lønnsomt i det lange løp, blant annet fordi det ikke skal bli nødvendig å investere i økt nettkapasitet. For å få til det, må kundene involveres tidlig i innovasjonsprosessene, sier hun. Akkurat det har kundene på Hvaler merket seg. Regionalnetteieren Hafslund er nødt til å forsterke strømtilførselen til øyene. Verken politikere eller befolkning vil ha nye «monstermaster», alternativet er en dyrere kabel i bakken. Den kan legges langs en planlagt sykkelvei utover øyene, likevel blir det en betydelig merkostnad som kundene kommer til å merke på nettleien. – Her ser vi på hvordan smartgridløsninger kan bidra til å redusere behovet for en dyr oppgradering av linjen så mye som mulig, sier prosjektleder Vidar Kristoffersen i Smart Energi Hvaler. – Vi har nettopp demonstrert at vi kan redusere effektbehovet betydelig ved å innføre en spesiell effekttariff. Samtidig har vi delt ut nettbrett til en håndfull testkunder der de kan følge med på sitt forbruk i forhold til hvordan kraftprisene svinger.  Hvis vi nå kan få demonstrert at denne erfaringen kan overføres til alle våre 6700 kunder, betyr det kanskje at Hafslund ikke trenger å investere så mye i selve oppgraderingen. Da blir det også rimeligere nettleie for kundene.

Display påvirket forbruket

Cicero (Senter for klimaforskning) har vurdert effekten av displayer, og fant at interessen for kraftforbruk i noen grad ble påvirket av displayene. Effekten på forbruket er uklar. Det er ofte kunder som fra før er spesielt opptatt av kraftforbruk og teknologi som melder seg til slike studier, sier forskningsleder Hege Westskog. – Fra andre undersøkelser vet vi at det er utfordrende å engasjere flertallet av kunder. Gulrøttene for å delta i undersøkelsene var gaver i form av teknisk utstyr eller økonomisk gevinst. Vi bør likevel regne med at en stor andel av kundene forblir passive og uengasjerte. Westskog tror at AMS-målerne kan føre til at de mer uengasjerte kundene blir mindre bevisst sitt energiforbruk. – Når de skulle lese av måleren selv, kunne de i alle fall kontrollere sitt forbruk en gang annenhver måned. Med AMS-målere og automatisk avlesning fra nettselskapet, mister de også det kontaktpunktet med energileverandøren dersom de ikke er interessert i å følge med via sier på nettet eller via mobil-app, sier hun. Fredrikstad Energi (FE) på Hvaler og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) på Steinkjer var de to første som kom i gang med demonstrasjonsprosjektene i Smartgridsenteret. På Hvaler testes i all hovedsak systemer og tjenester som er rettet direkte mot sluttbrukerne, mens Steinkjer tester mer utstyr og systemer som hører til nettet mellom forbrukeren og energiselskapene. – Like viktig er det at vi har helt forskjellige typer kunder, sier Kristoffersen hos Smart Energi Hvaler. – Da kan vi undersøke om de resultatene vi får hos våre hytteeiere og fastboere, er noenlunde de samme som NTE får hos sine kunder med mer tettbebyggelse og næringsvirksomhet på Steinkjer. Gjennom et større UE-prosjekt med deltakere fra Irland, Østerrike og Finland, kan vi også utveksle erfaringer og undersøke testene internasjonalt.

Komfort og velferd

Det siste er ikke minst relevant for to av de andre
demonstrasjonsprosjektene i Smartgridsenteret. I Stavanger utvikler og tester energiselskapet Lyse komfort- og velferdsteknologier i Demo Lyse, mens Agder Energi i Arendal undersøker hvordan såkalte nullhus med lavt energibehov, høyt effektbehov og lokal distribusjon vil påvirke det lokale nettet. Lyse har utviklet og tester en rekke produkter og tjenester for å automatisere styringen av lys, varme og ventilasjon i hjemmene, i tillegg til overvåking og alarmer for eldre med et moderat pleiebehov. I Arendal bygger Skanska 40 boliger som ved hjelp av varmepumper og solcellepaneler nesten ikke skal trenge noen brutto tilførsel av energi, sett over året. De setter likevel store krav til nettet, siden elbil-ladere, induksjonstopper og annet «tungt» elektrisk utstyr vil kreve høy effekt fra nettet over kortere tidsrom. Samtidig skal solcellepaneler og energibrønner sørge for å dekke så mye som mulig av boligenes effektbehov. – Dette har vært gjort i forskjellig grad i andre land tidligere, men aldri så omfattende som her, sier prosjektleder Bjarne Tufte hos Agder Energi. – Vi skal måle hele energibruken i boligene – både elektrisitet og varme. Samtidig skal vi registrere «komfort-indikatorer» som temperatur, luftkvalitet, fuktighet, oksygen- og CO₂-nivå. Da skal vi kunne finne ut hvordan framtidas boligfelt vil kunne spille mellom termisk og elektrisk oppvarming.

Hindrer utfall

Nord i landet skal Statnett gjennom demonstrasjonsprosjektet Demo RCC Alta finne ut hvordan smartgridteknologi kan bidra til å løse flaskehalser og hindre utfall dersom deler av forsyningen faller ut. Tanken er at Statnett skal kunne kople ut grunnlast hos enkelte sluttkunder dersom situasjonen tilsier det, for å hindre omfattende utfall. – Det er unikt i internasjonal sammenheng at en sentralnetteier kan få tilgang til et så kraftfullt verktøy, sier prosjektleder Virginia Hyde hos Statnett. Det siste demonstrasjonsprosjektet er Demo Dyrøy Mikronett, der Høgskolen i Narvik skal teste såkalt øydrift, eller isolerte energisystemer.