Energibransjen henger etter! – Oppsumering av Smartgridkonferansen 2018

Hvem og hva er det da som beveger seg?

Jo, kunden beveger seg. Oslo kommune beveger seg. Næringslivet beveger seg.  Energiselskapene beveger seg – litt.

Dette får være innledningen til et noe mer nyansert bilde på situasjonen.  Årets smartgridkonferanse bød på flere godbiter. Og da snakker jeg ikke om konferansemiddagen.

En av de første jeg noterte var administrerende direktør Kristin Lian fra Hafslund Nett. Et friskt pust i en turbulent bransje. Kristin er den «heldige» nettdirektøren som har ansvar for å leve ut Oslo bys ambisiøse energivisjoner. Og det er ikke småtteri Oslo ber om. Klimagassutslipp skal være redusert med 95% innen 2030, kollektivtransport skal være utslippsfri innen 2028. Innen 2030 skal alle tyngre lastebiler være utslippsfrie. Og slik fortsetter lista. Elektrifisering er sentralt i denne omstillingen. Så, hvordan skal et nettselskap forholde seg til dette? Kristins svar er å være proaktiv, utfordre monopolbegrensningene med å ta større roller i blant annet rådgiving og teknisk kompetanse. Det vil ikke være nok eller ansvarsbevisst og bare bygge ut effekt for så å kreve store investeringsbeløp av kunden, man må tenke smart i samarbeidets ånd – teknologi – marked – fleksibilitet.

Trondheim kommune var representert med sjefsingeniør Bjørn Ove Berthelsen. Først av alt vil jeg si at det er utrolig bra at kommunen(e) er representert i en slik konferanse. Veldig bra. Men sant og si var det mye begredelig å høre fra teknologihovedstaden – Hvor er de politiske visjonene? Redusere utslipp 2% hvert år fra bygningsmassen? Man trenger ikke engang egne tiltak for å gjøre dette. Det går av seg selv. Bjørn Ove var selv klar over alt dette og påpekte at kommunen mangler både kunnskap og kompetanse for å møte utfordringene. Politikerne og administrasjonen har fokus på forbruk, og ikke effekt og det finnes ingen planer for energi i byplanlegging/byutvikling. Trondheim trenger en tydelig energivisjon.

Fy skam seg Trondheim – innbyggere, studenter og næringsliv vil mer enn politikere og administrasjon!

Engasjerte og miljøbevisste innbyggere fikk vi se og høre når teknisk sjef Lars Erik Olsen i ASKO bygg presenterte hva ASKO gjør for miljøet.  ASKO er en del av Norgesgruppen og lagrer og transporterer store mengder næringsmidler hver dag.

Hvorfor i all verden skal de tenke på miljø, energi og effekt når butikken likevel går så det suser?

Vel, mitt svar til dette er: kreative enkeltindivider med overbevisningsevne og handlekraft samt en modig ledelse som tenker langsiktig.  Dette er miljøfyrtårn i praksis! ASKO produserer nå energi som tilsvarer 100% av eget forbruk. ASKO har planer om å produsere 70 GWh i 2020 (forbruk til 2800 husstander). Hos ASKO har de et styrevedtak som sier følgende: «..ikke samme avkastning til grunn for miljøinvesteringer fordi miljømessig nytteeffekt kan være større enn den bedriftsøkonomiske». Du kan si hva du vil, dette er uten sidestykke.

Og når vi første er inne på miljøfyrtårn, hvem skulle tro at Odd fotballklubb (RBKs forbilder) stiger opp av tåken som en miljøidealistisk fotballklubb. Hvorfor i all verden skal en klubb som leverer underholdning og kun tjener penger på billetter og sponsormidler investere store beløp i solceller og batteripark? Hvor er logikken for dette?

Vel, personlig brennende miljøengasjement!

Prosjektleder Henrik Landsverk fra Skagerak Energilab fortalte engasjert om hvordan en miljøbevisst direktør i en fotballklubb vil endre verden med sitt lille bidrag. Et lite bidrag som handler om å etablere solceller (5330 m2) på taket av Skagerak arena og samtidig installere et 1 MWh batteri for å lagre energien. Det hele startet med enkle miljøgrep som resirkulering av avfall, premiering av syklister og hurtiglading til elbiler. Miljøgrepene resulterte også i medieoppslag som blant annet en reportasje i TV2 Sporten – det er det ikke mange elektro-prosjekter som kan skryte på seg…

Når dette tar av i resten av Avinor kan det bli moro å se Vardøværinger strømme til Vardø lufthavn for å kjøpe ferske tomater.

Ingvald peker på noen viktige forutsetninger for å kunne gjennomføre Avinors planer:

Disse forutsetningene må ligge til grunn når vi skal på ferie til Lofoten med elektriske fly ladet av hurtigladere på flyplassene, der all bakketransport er elektrisk og der passasjerer med skarrende r’ ankommer i sine utslippsfrie kjøretøy.

Dette er nok et eksempel på privat næringsliv som går foran med stor F og en skarrende r’.

Dette spørsmålet stilte Glitre til vanlige folk i gata. Svarene var som forventet mangfoldige:

– Effekttariff høres trist ut!  

– Ny gimmick fra myndighetene for å tjene mer penger!

– Betale ekstra for effekt – helt tåke!

Poenget som ble presentert av Tore Morten Wetterhus i Glitre Energi Nett var at kundene ikke har anelse om hva energiselskapene gjør og at de heller ikke bryr seg. Sannheten er at fremtidens effektbehov vil påvirke kundene og det vil kjennes på pungen så fremt ikke nettselskapene lytter, er fremoverlente og har en aktiv deltakelse i ordskiftet. Tja, tenker du kanskje, det hjelper vel ikke akkurat på effektbehovet at kunden forstår oss? Vel, dersom kunden forstår bransjen og bransjen forstår kundens behov er veien frem mye kortere. Og hvis nettselskapene er tidlig ute i planfasene, samarbeider, er innovative med løsningskonsepter og samtidig bruker teknologi riktig, kan utbyggingsbehovet i distribusjonsnettet reduseres betraktelig.

Temaet for årets smartgridkonferanse var #smarteByer og #smarteLokalsamfunn. Smarte byer og lokalsamfunn krever smarte energiløsninger og smarte politikere og smarte, engasjerte og driftige enkeltindivider. Miljøpådrivere i næringslivet og vanlige folk som tar i bruk ny teknologi utfordrer oss. Bransjen har et omdømme som konservativ og treg og må transformeres – vi er allerede smarte, men ingen kan påstå at vi er engasjerte og raske i avtrekkeren.

Vel, det finnes hederlige unntak. Og unntakene må bli regelen. Energibransjen må våkne fra sitt trygge leie, stå opp, strekke armene i været og kjenne på den friske lufta. Vi må i større grad tørre å utfordre interne prosesser. Vi må utfordre myndighetene. Vi må følge med og komme i forkant. Erfaringene må komme gjennom initiativ og praktiske prosjekter.  Så kan konferanser som smartgridkonferansen være en arena der vi deler erfaringer.