Oppdatering fra FlexNett-prosjektet (2015-2018)

Prosjektet vil fremme økt fleksibilitet på følgende områder:

BKK Nett har hatt prosjektansvaret for FlexNett-prosjektet, og samarbeidet med SINTEF Energi om prosjektledelsen. Det faglige arbeidet i prosjektet er utført av SINTEF Energi, SINTEF Digital og Smart Innovation Norway.

Det har vært tre hovedtemaer for demonstrasjonsaktivitetene i FlexNett-prosjektet, fleksibilitet plusskunde, fleksibilitet plusskunde og nettkonsekvenser og fleksibel nettdrift, som vist i figuren under.

I dette caset ble det undersøkt hvordan plusskunder med PV-panel kan bidra til å avlaste nettet i topplastperioder. Forbruk og produksjon er målt for et boligområde hvor flere hus har solcelleanlegg på taket. Maksimal energiproduksjon kan oppnås ved å orientere anlegget direkte mot sør, mens maksimal produksjon inntreffer tidligere på dagen med et anlegg orientert mer mot øst, og senere på dagen med et anlegg orientert mer mot vest. Dette kan brukes til å optimalisere installasjon av solcelle- anlegg for hver kunde. I dette caset ble det også utviklet en prototype av et solkart som kan brukes til å analysere potensialet for hele nabolag med eget produksjonsutstyr og hvilke konsekvenser dette kan få på lokale transformatorer og linjer

Case 2 har fokusert på bruk av batterier i nabolag med både «vanlige» husholdningskunder og pluss- kunder. Gitt dagens effekttariff, viser denne analysen at det i dag kun er gunstig med et lite batteri som håndterer belastningstopper under 200 W, men allerede i løpet av 1-2 år vil det være lønnsomt å ta i bruk batterier som reduserer maksimalbelastningen med opptil 1000 W.

Case 3 har undersøkt hvordan fleksibelt forbruk kan redusere plusskundens innmating og uttak av effekt til/fra distribusjonsnettet, ved å maksimere egenproduksjon og -forbruk.

I dette caset ble det undersøkt konsekvensen for nettet av en plusskunde lokalisert i et svakt distribusjonsnett. Det ble installert et batteri m/omformer tilknyttet plusskunden, for å undersøke i hvilken grad selve omformeren kunne brukes til utjevning av asymmetri i spenning mellom de tre fasene. Asymmetrien mellom fasespenning som er før aktivering av omformer (til venstre i figuren), fjernes så snart omformer er aktivert (til høyre i figuren), noe som viser at et batteri m/omformer kunne avhjelpe situasjonen i dette tilfellet. I noen tilfeller kan det være et alternativ for nettselskap å kjøpe batterier og plassere det nært plusskunder

Figur 3Målinger av fasespenning hos plusskunde – før og etter aktivering av omformer til bruk for spenningsstøtte. Måleperiode: to dager

For å vurdere i hvor stor grad et energilager kan være et alternativ til nettinvesteringer, ble det gjort simuleringer på tre alternative lokaliseringen av batteri – hos kunde, i et nabolag og i nettstasjonen. Simuleringene viste bl.a. at et batteri på 6,4 kWh/3,3 kW lokalisert hos alle kunder i dette caset kunne bidra til å utsette nettinvesteringer pga overlast med 2-3 år, noe som viser mulighetene med et batteri

I forbindelse med case 6 har funksjonalitet som fjernstyrte brytere, FLISR3 og batteri blitt installert og vurdert. Disse løsningene øker instrumenteringsgraden til distribusjonsnettet og gir muligheter for fjernstyring. Både batteri og FLISR kan bidra til å utsette reinvestering i nytt luftnett.

Nettside for prosjektet: