Smartgrid-Café – ny møteplass for kunnskapsdeling
I tilknytning til Smartgridsenterets årsmøte ble Smartgrid‑café arrangert for første gang på DIGS i Trondheim. Arrangementet samlet aktører fra nettselskaper, kraftproduksjon, teknologiutvikling og forskning til en ettermiddag med strukturerte, faglige samtaler. Ambisjonen var å skape en møteplass for dialog om problemstillinger som i økende grad preger utviklingen av kraftsystemet, og som krever samhandling på tvers av etablerte roller.
Utviklet på bakgrunn av behov for mer faglig dialog
-Smartgrid Café er utviklet i dialog med våre medlemmer etter tilbakemeldinger vi har fått etter tidligere faglige arrangementer i forbindelse med årsmøtet. Det er etterspurt mer tid til dialog og faglig diskusjon. Smartgrid-Café ble derfor etablert som et nytt konsept i smartgrid-sammenheng med et format som er lagt opp for aktiv deltakelse.
Smartgrid‑Café var organisert med fem temabord og tre rotasjoner, slik at deltakerne fikk ta del i selvvalgte problemstillinger gjennom ettermiddagen. Hvert tema ble innledet med korte faglige presentasjoner som avgrenset problemstillingen og satte rammene for det videre arbeidet. De faglige innledningene ga deltakerne et felles utgangspunkt, før arbeidet ble videreført i mindre grupper. På denne måten ble tiden brukt til samtaler der erfaringer og vurderinger kunne utforskes grundigere, og der problemstillingene kunne sees fra flere ståsteder samtidig.
Deretter gikk deltakerne i dialog rundt bordene, med fasilitatorer som sørget for fremdrift og dokumentasjon av sentrale innspill.
Innledningene omfattet Energisikkerhet, presentert av Håkon Taule fra THEMA Consulting Group, Øydrift i krise og krig ved Ole Jakob Sørdalen fra Pixii, Sikkerhet i smartgrid‑komponenter ved Tesfaye Amare Zerihun og Santiago Sanchez‑Acevedo fra SINTEF Energi, samt Endringer i kraftmarkedene ved Inge Forseth fra NTE.
Faglige innledninger som ramme for diskusjonene
Beredskap i kritisk infrastruktur
Diskusjonene ved bordet om beredskap og forsyningssikkerhet tok utgangspunkt i et endret geopolitisk bilde og konsekvensene dette har for kraftsystemet. Deltakerne trakk frem at sabotasje og hybride trusler øker sårbarheten i kritisk energiinfrastruktur, og at både fysiske og digitale forhold må vurderes i sammenheng.
Samtalene berørte også hvor avgjørende reparasjonsevne og beredskap er, særlig knyttet til oversikt over tilstand, tilgang på ressurser og koordinering når hendelser utvikler seg raskt. Edvin Dannäs ledet arbeidet ved bordet og bidro til å strukturere samtalene og samle sentrale innspill. Diskusjonene synliggjorde ulike tilnærminger til beredskap og forsyningssikkerhet, og ga et nyansert bilde av hvordan aktørene vurderer risiko og håndtering i dagens mer komplekse trusselbilde.
Øydrift i krise og krig
Ved bordet som arbeidet med øydrift i krise og krig ble diskusjonene konsentrert rundt forberedelser til målrettede angrep og situasjoner der ordinær systemdrift settes ut av spill. Deltakerne drøftet hvilke forutsetninger som må være på plass for å kunne opprettholde forsyning i avgrensede områder, og pekte på betydningen av tverrsektorielt samarbeid mellom kraft, telekom, beredskap og kommunale aktører.
Det ble videre diskutert hvordan lokale energiløsninger og mer selvforsynte nabolag kan inngå som beredskapstiltak ved langvarige avbrudd. Henning Taxt ledet samtalene og bidro til å strukturere diskusjonene slik at ulike perspektiver og erfaringer kom til uttrykk. Samlet sett synliggjorde diskusjonene både potensialet i øydrift som beredskapstiltak og behovet for klare avklaringer og forberedelser for at slike løsninger skal fungere robust i praksis.
Sikkerhet i Smartgrid-komponenter
Ved bordet som arbeidet med sikkerhet i smartgrid‑komponenter ble diskusjonene rettet mot hvordan økt digitalisering påvirker sårbarheten i kraftsystemet. Deltakerne drøftet hvordan integrasjonen mellom IT‑ og OT‑systemer stiller nye krav til sikkerhet, og hvordan både tekniske og organisatoriske forhold må vurderes for å sikre stabil drift.
Samtalene tok særlig for seg behovet for verifikasjon av maskinvare i et digitalisert kraftsystem. Det ble pekt på at økt kompleksitet i leverandørkjeder, bruk av ferdigkomponenter og lange levetider gjør det viktig å ha tydelige prosesser for kontroll, oppdatering og oppfølging av komponenter over tid. Diskusjonene synliggjorde at sikkerhet i smartgrid‑komponenter i stor grad handler om helhetlige vurderinger, der teknologiske valg, rutiner og organisering må sees i sammenheng.
Iboende fleksibilitet i nettet
Ved bordet som arbeidet med iboende fleksibilitet i nettet ble det diskutert hvor fleksibiliteten faktisk finnes i dagens kraftsystem, og hvilke barrierer som hindrer at den tas i bruk. Samtalene tydeliggjorde at fleksibilitet i stor grad allerede er til stede, blant annet gjennom eksisterende data og driftsverktøy, men at mangler knyttet til datakvalitet, dokumentasjon og systemstøtte gjør det vanskelig å bruke denne fleksibiliteten operativt.
Deltakerne pekte også på at rask teknologiutvikling skaper nye avveininger, der behovet for modernisering må veies opp mot risiko for lock‑in og manglende standardisering. Diskusjonene tok videre for seg bruk av mer dynamiske driftsformer, blant annet kortvarig overlast og 15‑minutters transient rating, som et mulig handlingsrom i de mest pressede timene. Sammenhengen mellom fleksibilitet i nettet og balansemarkedet ble også trukket fram, særlig hvordan bedre prognoser og mer presis drift kan bidra til et tettere samspill mellom teknisk drift og markedsmekanismer. Et gjennomgående poeng var at risiko og beredskap spiller en sentral rolle for hvor mye fleksibilitet som faktisk tas i bruk, og at bedre forståelse av risiko kan senke terskelen for å utnytte eksisterende kapasitet uten å svekke forsyningssikkerheten.
Effektkjøring og erfaringer fra 15‑minutters oppløsning
Ved bordet som arbeidet med effektkjøring og erfaringer fra 15‑minutters oppløsning ble diskusjonene rettet mot hvorfor overgangen til kortere tidsoppløsning er innført, og hvilke konsekvenser dette har for drift og robusthet i kraftsystemet. Deltakerne pekte på at 15‑minutters oppløsning gir økt fleksibilitet og bedre utnyttelse av ressurser, samtidig som den avdekker dynamikk og belastningsvariasjoner som tidligere var mindre synlige.
Flere trakk frem at økt markedsdetaljering også gir økt kompleksitet, og stilte spørsmål ved hvordan dette påvirker systemdrift og risiko når beslutninger må tas raskere enn før. Samtalene belyste også at 15‑minutters regimet ikke passer like godt for alle vannkraftanlegg. Hyppige opp‑ og nedkjøringer kan gi økt mekanisk slitasje og større risiko for uforutsette havarier, særlig der automatisering og beslutningsstøtte ikke er tilstrekkelig modne.
Batterier ble diskutert som et mulig virkemiddel for å dempe slitasje og fungere som buffer, samtidig som de kan delta i markedene og bidra til beredskap og øydrift. Et gjennomgående poeng var imidlertid mangelen på gode datagrunnlag og økonomiske incentiver, både for å vurdere faktisk slitasje over tid og for å verdsette batteriers systemnytte. Diskusjonene pekte derfor på behovet for bedre analyser av levetid, vedlikeholdsstrategier og risiko i et mer dynamisk driftsregime, der fleksibilitet, marked og beredskap må vurderes i sammenheng.
En felles oppsummering av diskusjonene i plenum
Avslutningsvis ble arbeidet fra borddiskusjonene gjennomgått i plenum. Fasilitatorene fra hvert bord trakk frem to til tre sentrale innsikter og pekte på mønstre, ulike vurderinger og problemstillinger som egner seg for videre oppfølging. Gjennomgangen ga deltakerne en samlet oversikt over diskusjonene og tydeliggjorde sammenhenger på tvers av temaene.
Videre arbeid etter Smartgrid‑Café 2026
Erfaringene fra Smartgrid‑Café 2026 viser verdien av en arbeidsform der aktører fra ulike deler av kraftsystemet møtes rundt konkrete problemstillinger.
-Dette, understreker innovasjonsleder i Smartgridsenteret Svein Erik Thorsen, er noe av kjernen i Smartgridsenteret som møteplass.
– Når kraftprodusenter, nettselskaper, teknologimiljøer og forskere sitter rundt samme bord og arbeider med konkrete utfordringer, enten det handler om øydrift i krise, sikkerhet i smartgrid‑komponenter eller erfaringer med 15‑minutters oppløsning, skjer det en tydelig avklaring av behov. Problemstillingene blir mer konkrete, og aktørene får et bedre grunnlag for å vurdere hva det faktisk er mulig og hensiktsmessig å bygge videre på sammen.
Sammen med medlemmene vil Smartgridsenteret ta med seg denne innsikten fra Smartgrid‑Café 2026 i det videre arbeidet . Diskusjonene gir et tydeligere bilde av hvilke problemstillinger som oppleves som mest relevante i bransjen, og hvor det finnes grunnlag for videre faglig oppfølging. Innspillene vil brukes som et utgangspunkt for å prioritere videre aktiviteter og legge til rette for samarbeid som kan bidra til løsninger med praktisk betydning for kraftsystemet.
