Smartgrid‑dagen 2026 på NMBU: faglige innblikk og nye perspektiver
Over 60 studenter tok turen til Tårnbygningen på NMBU den 10. februar da Smartgridsenteret og Statnett arrangerte Smartgrid-dagen 2026 på Ås for fjerde år på rad. I løpet av sju faglige foredrag fikk studenter fra forskjellige studieretninger et aktuelt bilde av noen av utfordringene kraftsystemet står overfor, men også et innblikk i de mange løsningene og prosjektene som utvikles i hele næringskjeden.
Programmet spente fra energimarkeder og havnett til kapasitetsutnyttelse, digitalisering og sensorteknologi, og ga studentene på Ås verdifull innsikt i aktuelle temaer, teknologier og prosjekter som nå preger utviklingen av kraftsystemet.
Nye perspektiver på kraftbransjen og behovene fremover
Blant deltakerne på Smartgrid‑dagen var det et tydelig engasjement for hvordan ny teknologi og økende kompleksitet i kraftsystemet påvirker både studier og fremtidige karrierer. Lise Hveem Krogsti og Vår Theresa Skrudland Hetland delte sine refleksjoner om hvilken rolle studenter kan spille i den videre utviklingen av bransjen, og hvilke faglige inntrykk som gjorde størst utslag denne dagen.
Lise mener utviklingstempoet i bransjen gjør studentene relevante på nye måter:
– Feltet utvikler seg veldig fort. Det vi lærer på skolen endrer seg raskt, og når studenter får jobbe med reelle problemstillinger, kan det gi nye idéer som ellers ikke ville blitt utforsket. Sommerjobber der man får en tydelig case, er et godt eksempel på det.
For begge var det særlig innslagene om sensorteknologi som skilte seg ut, og som tydeliggjorde hvordan mer presise målinger kan endre måten nettet driftes på.
Lise fremhevet hvor tydelig foredragene viste effekten av lokale målinger på kraftlinjene.
– Jeg ble overrasket over hvor mye ekstra kapasitet som kan hentes ut når man baserer seg på faktiske målinger i stedet for brede værdata. Det gir et helt annet bilde av hva nettet tåler, og det var interessant å se hvor stor forskjell det faktisk gjør.
Vår Theresa la vekt på hvordan mer datainnsamling og analyse kan bidra til både bedre drift og bedre ressursbruk.
– Det var spennende å se hvordan store datamengder og modellering kan redusere behovet for nye nettinvesteringer. Samtidig traff det meg hvor viktig reparasjon og levetidsforlengelse av kritiske komponenter er, både av hensyn til sikkerhet og fordi ressursene er begrenset. Det er et tema som står meg nær gjennom bioøkonomi og sirkulærøkonomi.
En vellykket kveld ble avrundet med en kompetitiv Kahoot, der deltakerne fikk testet både kunnskap og korttidshukommelse. Deretter fulgte en middag hvor studentene og foredragsholderne fikk mulighet til å fortsette samtalene fra fagprogrammet og diskutere perspektivene som hadde kommet frem gjennom dagen.
Elastikk: KI som frigjør kapasitet i et presset strømnett
Erlend Falch‑Pedersen fra Elastikk åpnet foredragsrekken med et innblikk i hvordan en liten startup kan utfordre etablerte aktører i kraftbransjen. Han viste hvordan Elastikk bruker datadrevne analyser og KI‑verktøy for å gi netteiere bedre grunnlag når de vurderer kapasitet og framtidige behov i driften.
Falch‑Pedersen forklarte hvordan værstyrte produksjonsmønstre og ustabile priser gjør nettet mer uforutsigbart, og hvordan dette kan påvirke verdikjeden. Han trakk også fram at kostnader knyttet til nedregulering og håndtering av flaskehalser øker når netteiere mangler god innsikt i faktisk belastning, kommende endringer og risiko i nettet.
Elastikk kobler sanntidsdata og prognoser med maskinlæring for å gi driftssentralene tidligere varsler og et mer nøyaktig situasjonsbilde. Selskapet bygger videre på erfaringene fra UtilityCloud og utvikler nå KI‑verktøy spesielt rettet mot operativ drift.
For studentene ble innlegget en konkret demonstrasjon av hvordan nye teknologimiljøer kan tilføre verdi til en bransje som trenger smartere verktøy for å utnytte nettet bedre.
Data drevne Smart Campus
Dag‑Kjetil Buran presenterte hvordan NMBU bygger opp en helhetlig Smart Campus‑plattform som kobler sammen eiendomsdata, bygningsautomasjon, sensorer og energisystemer i én felles digital modell. Med over 160 bygninger, komplekse tekniske installasjoner og store mengder tidsseriedata har universitetet etablert en infrastruktur som gjør det mulig å analysere drift, tilstand og belastning på tvers av hele campus.
Gjennom Smart Campus samles data fra eiendomssystemer, tekniske anlegg, energioppfølging og arealbruk i en felles struktur. Dette gir et tydeligere bilde av hvordan bygningene faktisk brukes og hvilke tiltak som gir størst effekt. Plattformen gjør det også mulig å identifisere avvik og tilrettelegge for mer behovsstyrt drift. Smart Campus fungerer samtidig som et «living lab», der både forskning og drift får tilgang til data som kan brukes for å utvikle nye metoder og løsninger for eiendomsforvaltning.
Flytbasert markedskobling
Krishna Solberg fra Statnett redegjorde for hvordan flytbasert markedskobling har påvirket spotmarkedet siden innføringen. Han forklarte hvordan metoden bruker nettets faktiske fysiske begrensninger som grunnlag for kapasitetsberegning, noe som gir markedet mer presis informasjon og en tydeligere sammenheng mellom kraftflyt og pris. Samtidig viste han hvordan det økte detaljnivået gjør prisestimering mer krevende for enkelte aktører, og hvordan endringen får følger for intradag‑ og balanseringsmarkedene gjennom nye kapasitetsrammer.
Utvikling av nett til havs
Håkon Borgen fra Statnett ga en oversikt over arbeidet som nå pågår for å utvikle nett til havs, et område som får økende betydning i takt med Europas energitransformasjon. Han forklarte hvordan havvind pekes ut som en sentral kilde til ny fornybar produksjon, og hvordan store deler av den fremtidige krafttilgangen i Nordsjøen vil måtte støttes av robuste og kostnadseffektive nettforbindelser. Statnett er utpekt som både systemansvarlig og planansvarlig for nettet til havs, og arbeider med å modne løsninger som kan håndtere større kraftvolumer og samtidig gi god forsyningssikkerhet.
Borgen beskrev også hvorfor utviklingen av havnett er kompleks, med behov for løsninger som kan fungere på tvers av land og høye investeringskostnader. I presentasjonen viste han hvordan ulike teknologivalg, som radialer og hybride forbindelser, påvirker både kostnader og muligheter, og hvordan koordinering mellom nasjonale og europeiske planer er nødvendig for å lykkes.
For studentene ble innlegget en konkret demonstrasjon av hvordan nye teknologimiljøer kan tilføre verdi til en bransje som trenger smartere verktøy for å utnytte nettet bedre.
Hvordan sensorteknologi kan frigjøre kapasitet i strømnettet
Martin Ramsdal og Ole Andreas Sloth fra Heimdall Power presenterte hvordan sanntidssensorer på kraftlinjer gir netteiere et langt mer nøyaktig bilde av faktisk tilgjengelig kapasitet. De forklarte at nettet ofte oppfattes som fullt, men at mye av begrensningene skyldes antakelser heller enn målinger. Ved å digitalisere linjene får nettselskap tilgang til kapasitet som ellers ikke ville blitt utnyttet.
Heimdall Power har utviklet en norskprodusert sensorløsning som nå brukes i over 20 land. Teknologien gjør det mulig å hente ut kapasitet raskt og uten store inngrep, og viser at moderne målemetoder kan skalere globalt fra et norsk teknologimiljø.
Slik sikrer vi Norges kraftberedskap i en mer urolig verden
Nora Lindman fra Hitachi Energy presenterte hvordan økt geopolitisk usikkerhet og et aldrende kraftnett gjør beredskap til en stadig viktigere del av energisystemet. Hun beskrev hvordan kritiske komponenter i nettet ofte har lange leveringstider og begrenset tilgjengelighet, noe som kan forsterke konsekvensene av havari, sabotasje eller ekstremvær. Hitachi Energy viste hvordan målrettet vedlikehold, levetidsforlengelse og raske reparasjoner kan redusere sårbarheten betydelig, særlig når store transformatorer og høyspenningsutstyr kan rehabiliteres i stedet for å erstattes.
Lindman fremhevet også rollen til selskapets beredskaps- og servicemiljø i Drammen, der reparasjon og sirkulær ressursbruk inngår som sentrale tiltak for å styrke forsyningssikkerheten. Målet er å sikre at kraftnettet kan gjenopprettes raskt når uventede hendelser oppstår, en forutsetning for et mer robust og digitalisert energisystem.
Hvordan øke kapasiteten i nettet fra kontorpulten
Mens Håkon Borgen beskrev behovet for nye nettinvesteringer til havs, viste Halvor Lund fra Statnett hvordan betydelig kapasitet kan hentes ut i dagens transmisjonsnett gjennom mer presise kapasitetsberegninger. Han presenterte sensorløs Dynamic Line Rating (DLR), en metode som justerer overføringskapasiteten basert på værprognoser, vind, temperatur og historiske målinger, i stedet for de faste og konservative grenseverdiene som tradisjonelt har vært brukt. Dette gir et bedre bilde av hva linjene faktisk tåler under skiftende forhold.
Lund viste eksempler på hvordan slike beregninger kan gi en kapasitetsøkning på minst ti prosent uten fysiske inngrep. Metoden gjør det mulig å redusere behovet for nye utbygginger i perioder der nettet er under press, og gir driftssentralene større fleksibilitet når belastningen varierer raskt gjennom døgnet.
