Over 100 studenter fra NTNU fikk et innblikk i fremtidens strømnett

Men et velfungerende marked krever en effektiv prising. Hanne Sæle ga studentene en innføring i reservemarkedene som arbeider døgnet rundt for å holde frekvensen stabil på nøyaktig 50 Hz. Primær-, sekundær- og tertiærreserver, sammen med raske effektreserver, utgjør sikkerhetsnettet som fanger opp alle ubalanser før de skaper problemer. Markedets kompleksitet krever avanserte teknologier. Sophie Seehus Tromsdal fra Volue demonstrerte hvordan balansemarkedene har gått fra å være operatørstyrt til fullstendig algoritmestyrt. Programvaren som leveres for budgivning og aktivering håndterer nå samfunnskritiske behov i et marked som aldri sover, der automatikken styrer alt fra 15-minutters bud oppdateringer til elektronisk aktivering av mFRR.

Å utnytte eksisterende infrastruktur var også temaet for Heimdall Power. De presenterte hvordan deres sensorteknologi måler temperatur, vær og belastning i sanntid på høyspentledninger. Ifølge selskapet kan dette frigjøre opptil 30 prosent mer kapasitet uten en eneste ny mast.

Dataene fra sensorer og smarte målere må også behandles og analyseres. Tensio demonstrerte hvordan deres systemer bruker sensordata, smarte målere og avanserte modeller til å overvåke, predikere og optimalisere driften i strømnettet

Men en økt grad av digitalisering og datainnsamling skaper også nye sårbarheter. Amalie Lønning fra Siemens holdt foredrag om cybersikkerhet i kraftsektoren. Hun understreket viktigheten av å bygge bro mellom IT- og OT-systemer.

– Det viktigste vi gjør er at istedenfor å utvikle dem hver for seg, går man faktisk sammen og utvikler dem sammen. At man skaper et felles stammespråk og prøver å bygge broen mellom IT og OT, sa Lønning.

Hun pekte på kartlegging som utgangspunkt for sikkerhet.

– De viktigste tiltakene for å sikre morgendagens kritiske infrastruktur er å begynne med å kartlegge og få kontroll over assetsene sine. Det er veldig vanskelig å forstå hvor sårbarheten er hvis man ikke vet hva man har ute i stasjoner og anlegg fra før.

Energimarkedet er fylt med usikkerhet. Hva vil strømprisene være i fremtiden? Hva vil batterier koste? Er solceller fortsatt lønnsomme?

For å håndtere denne usikkerheten har forskere fra NORCE utviklet en metode som bruker interaktive verktøy for å beregne lønnsomhet. I sitt innlegg «Investeringer i en uforutsigbar energiverden» presenterte Ellen Nordgård-Hansen eksempler som batteriløsninger for industribygg og varmelagre for boligområder.

Etter ni lærerike foredrag ble kvelden avsluttet på ekte studentvis, med Kahoot. Kort tid før tacoen ble servert, tok vi en prat med to av deltakerne, Jørgen Hveding og Olav Bråtane Lemvik, for å høre hva de syntes om årets arrangement.

Smartgrid-dagen handler om noe mer enn bare kunnskapsdeling, det er også en arena der fremtidens eksperter møter bransjen de snart skal bli en del av. Vi spurte derfor Jørgen og Olav om hvordan de tror studentenes kompetanse og idéer kan bidra til innovasjon i kraftbransjen de neste årene.

Olav mener studentene kan bidra med et friskt blikk på faget.

– Vi kommer inn med en helt ny vinkling. Vi har studert i tre til fem år og sett ting fra utsiden, så vi har fått god tid til å komme på nye ideer eller se på ting fra en annen side. I tillegg har ting utviklet seg enormt mye de siste 20 årene. Vi har vokst opp med internett, KI og alle disse teknologiene. Når vi klarer å kombinere de grunnleggende tingene som man har visst lenge med disse nye teknologiene, tror jeg det er noe vi virkelig kan bringe inn.

Jørgen, som er femteårsstudent, trekker frem bredden i utdanningen som en styrke.

– I løpet av sine mange år på studiene får studentene så mange inntrykk fra masse forskjellige emner i ulike fagfelt. Det gjør at de sitter på en stor blanding av kompetanse som de kan ta med inn i dette veldig spesifikke området.

Med ni foredrag fra ulike aktører i bransjen var programmet både variert og omfattende. Vi ville vite om det var noe fra dagens program som virkelig hadde overrasket eller inspirert de to studentene.

Begge trekker frem temaet energimarkeder som det store høydepunktet. For Olav var det spesielt foredraget om flytbasert marked som fenget, ikke minst fordi han kunne følge utviklingen fra plan til virkelighet.

– Flytbasert markedskobling ble jo innført i fjor, og jeg var på Smartgridkonferansen for to år siden da de snakket om at det skulle komme. Det å kunne komme i dag og se hvordan det faktisk har fungert, hva de har gjort for balansen i markedet, hvor mye overskudd vi har og hvordan vi kan optimalisere nettet bedre, det er veldig kult at man har fått til et så stort innskudd i markedet som vi nå kan se fruktene av.

Også Jørgen ble imponert over mulighetene som ligger i en bedre utnyttelse av energimarkedene.

– Noe jeg synes var ekstra kult i dag var å lære mer om energimarkedene og hvor mye potensial det er for forbedring der. Både når Statnett snakket om flytbasert marked, og når flere andre aktører snakket om hvor utrolig mye vi har å tjene bare på å effektivisere måten vi bruker energimarkedet på.

For Tarjei Åkre Reite, arrangør og senterassistent i Smartgridsenteret, handler arrangementet om mer enn bare å formidle kunnskap.

– Det viktigste for oss var å motivere unge mennesker til å komme inn i kraftbransjen. Det har en veldig stor verdi at det kommer unge, friske hoder inn som kan ta oss gjennom den store omstillingen vi skal gjennom de kommende årene, sier han.

– Jeg håper de ble nysgjerrige på å lære mer. Jeg forventet ikke at de skulle forstå alt de hørte om i dag, men jeg håper at de sitter igjen med et par åpne spørsmål som de kanskje har lyst å følge videre, og forhåpentligvis ende opp i kraftbransjen en dag.