MaksGrid og to søsterprosjekter samlet bransjen om nettilknytning

Fagsamlingen for nettilknytning ble arrangert av REN og SINTEF, og samlet sentrale aktører fra kraftbransjen, blant annet nettselskaper, teknologileverandører og forskjellige forskningsmiljøer. Målet var å diskutere hvordan vi kan sikre raskere tilknytning, utnytte eksisterende nett bedre og i prosessen formidle nye resultater fra prosjektene som kan nyttiggjøres for hurtigere nett-tilknytning og bedre utnyttelse av det eksisterende nettet. Samlingen ble gjennomført i samarbeid med FoU-prosjektene MaksGrid, Megacharge og FORSEL, og har støtte fra blant annet Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Statnett.

Sigurd Hofsmo Jakobsen, forsker i SINTEF, presenterte hvordan risikobaserte metoder kan bidra til å utnytte nettet bedre. Hypotesen tar for seg potensialet til å øke kapasiteten med opptil 25 prosent gjennom tre sammenhengende tiltak: koordinert automatisk systemstyring, dynamiske overføringsgrenser, og risikobasert drift og planlegging.

Gjennom intervjuer med fem nettselskaper har Maksgrid kartlagt dagens praksis for risikoanalyser. Resultatet understreker problemer ved at analysene ofte er subjektive, basert på værmeldinger og enkeltpersoners vurderinger, og sjelden dokumentert. Dette skaper et problem hvor det blir vanskelig å vite hvor stor risiko man tar, og å kommunisere risikoen internt. Barrierene er tydelige: lite insentiv for å ta mer risiko, mangel på verktøy og metoder, og behov for sanntidsdata og prognoser. Konklusjonen er dermed tydelig: bransjen trenger felles standarder for risikovurdering og bedre dokumentasjon. Dette vil bidra til at beslutninger blir mer transparente, kan etterprøves, som gir et solid grunnlag for optimalisering.

Hvordan kan strømnettet utnyttes smartere uten å bygge nye linjer? Ett svar kan finnes i dynamiske kapasitetsgrenser, et tema Lill Mari Engan fra SINTEF presenterte på fagsamlingen. I dag planlegges strømnettet som regel etter faste eller sesongbaserte kapasitetsgrenser, basert på noen av de mest krevende forholdene man kan forvente. Disse forutsetningene kan føre til at den eksisterende kapasiteten ikke utnyttes fullt ut. Dynamiske kapasitetsgrenser innebærer at grensene justeres etter de aktuelle forholdene som temperatur, vind og sol, som dermed kan inkludere direkte målinger fra linjer, kabler og transformatorer. Mulighetene er store; planlegging med dynamiske grenser kan åpne for økt tilknytning, mens kortvarig termisk overbelastning kan gi ekstra spillerom i drift. Men dagens praksis er lite systematisk og erfaringspreget. Neste steg vil være å utvikle metoder og automatisering som gjør dynamisk drift mulig.

Presentasjonene fra Maskgrid viser at det finnes store muligheter for å øke kapasiteten i strømnettet uten å bygge nytt. For å realisere dette potensialet krevers aktive samarbeid, standardisering og teknologisk utvikling. Dynamiske kapasitetsgrenser gir tekniske løsninger for smartere utnyttelse, mens risikobasert planlegging gir trygghet til å ta mer informerte beslutninger. Sammen vil disse metodene bidra til en raskere elektrifisering og bedre utnyttelse av ressursene i vår besittelse. Maksgrid fortsetter nå arbeidet med å utvikle verktøy, metoder og piloter som gjør dette mulig og inviterer bransjen til å være med på reisen mot et bedre kraftsystem.